Er redd for å bli angrepet når alene uten.

Hei

Så bra du skriver hit til oss her i ung.no!

Jeg råder deg til å snakke med dine foreldre og/eller helsesykepleier på skolen der du går om den angsten du sliter med.

Å fortsette å gå rundt med disse tankene og redslene på egenhånd er ingen god løsning. Å tillate deg selv å sette ord på dette, kan i seg selv være med på å gjøre at du klarer å få senket din egen frykt for dette. Å være bekymret for ulike ting er naturlig, men når dette går så langt at det går ut over ens egen fungering i hverdagen, da har bekymringene tatt overhånd. Selv om ulike ulykker eller uhell kan skje, så nytter det ikke å bruke alle sin energi på å bekymre seg over ting en lite kan gjøre noe med. Vi alle kan oppleve ekle ting eller ting kan skje - men det blir ikke forebygget av at en bruker tid på å bekymre seg på forhånd.

Å tillate deg selv å sette ord på dette, slik at dine foreldre/helssykepleier kan hjelpe deg til å trygge deg i dette - kan gjøre at du klarer å legge noen av disse bekymringene til side. Om du ikke får til å slappe mer av på dette, så råder jeg deg til å snakke med dine foreldre om å oppsøke din fastlege slik at legen kan henvise deg til en psykolog eller annen terapeut.

Som sagt så er bekymringer og engstelighet naturlig, men det er viktig at en ikke utvikler tvangstanker til dette. Bekymringer som omhandler forhold som en kan gjøre noe med, er viktige bekymringer å legge merke til. Men å bruke mye tid og energi på å bekymre seg over ting som en selv ikke styrer, fører ingen vei. Det som kan skje i framtiden er bekymringer man ikke kan gjøre noe med.

Et tips til deg er at du jobber med strategier for å korrigere tankene du får om at du kan bli kidnappet eller voldtatt. Måten å gjøre det på er å utforske og utfordre tankene.

Eksempelvis kan du stille spørsmålstegn til de tankene du får: er det trolig at noen skal komme å kidnappe meg eller skade meg? Hvor ofte har man hørt om norske barn/ungdommer som er kidnappet? Hvorfor skulle noen ha lyst til å skade eller kidnappe akkurat meg? Er jeg så viktig eller spesiell?

Snakk med dine foreldre/helsesykepleier, og vis gjerne den/de du snakker med det du har skrevet her til oss i ung.no.

Jeg håper at mine tanker og råd er til hjelp for deg! Jeg legger ved noen artikler her til deg som du kan kikke litt på. Ønsker deg masse lykke til videre!

Med vennlig hilsen Spesialist i Psykisk Helse, ung.no