Er redd for å oppsøke psykiatritjenesten
Jente, 20
Hei! Jeg har mye tanker, spesielt om dagen, etter at jeg spurte en jeg kjenner som er PT om tips til å tørre å trene alene, fordi jeg ikke får det til, kun sammen med pappa på CrossFit når jeg er hjemme fra der jeg studerer. Det satt veldig langt inne å tørre å sende den meldinga, og hun stilte meg noen spm som også satt langt inne å svare på, fordi jeg hater å snakke om følelser osv. Hun mente jeg kunne ha angstanfall og at det kunne være lurt å snakke med noen, også pga andre ting. Hun sendte meg en link til HfU, her som jeg studerer, hvor de også har drop in på psykolog. Hun mente at det kunne være lurt å snakke med noen profesjonelle/med mer kompetanse enn "bare" helsesøster. Problemet er bare at jeg ikke tør å møte opp der for å snakke med noen, både fordi jeg ikke tør å dra dit og ikke aner hva jeg skal si, fordi alt stopper opp (tidligere erfaring) og blir på gråten (hater at andre ser det selvom det egt ikke gjør noe). Et annet spm, må man være folkereg i byen man oppsøker HfU?
Svar
Hei,
Jeg synes du skal være skikkelig stolt av at du turte å sende disse meldingene til PT-en. Det er også fint å høre at hun tok svarene dine på alvor og ga deg tips om hva du kan gjøre videre.
Jeg får inntrykk av at du virkelig ønsker hjelp, men at frykten for å vise deg sårbar for et annet menneske stopper deg. For å finne mer motivasjon til å oppsøke HfU, kan du prøve å skrive ned hvordan du har det. Forslag til spørsmål er: Hva skulle du ønske var annerledes i livet ditt? Hva er det du ikke gjør i dag, som du skulle ønske du kunne? Hva er det som hindrer deg i å gjøre disse tingene?
Jeg forstår godt at du er redd for å begynne å gråte, selv om du egentlig vet at dette ikke er så farlig. Det er sårt å gråte foran et annet menneske, og mange er også redde for hvordan de selv vil reagere, og hvordan gråten vil bli mottatt. Det er samtidig dumt om dette skal hindre deg i å få hjelp. Husk at psykologer er vant til dette. Når du har det vondt, trenger du å gråte. For de fleste oppleves det som at det å gråte ikke egentlig var så ubehagelig i etterkant. Det er også deilig å kjenne på følelsen av mestring når du tør å gjøre noe du egentlig trodde du ikke ville klare. Det er starten på å bryte et mønster og få det bedre.
Det er også helt vanlig å "stoppe opp" og ikke vite hva man skal si. Prøv å tenke at du gjennomfører ett og ett steg av gangen. Din viktigste oppgave er å komme deg til HuF. Når du kommer dit, vil du møte noen med kompetanse som kan få deg til å føle deg trygg nok til å åpne deg. Jeg vet ikke så mye om hva du har av erfaringer fra før, men hvis du er klar over hva som tidligere har vært grunnen til at du ikke har klart å snakke, kan det være lurt å si noe om det til din neste behandler. Husk at dette er noe du må øve på, og ikke noe du skal få til med en gang!
Du trenger ikke være folkeregistrert i byen du studerer i for å oppsøke HfU.
Jeg legger også ved litt info som kan være til hjelp.
Vennlig hilsen
Psykolog, ung.no
Besvart: 8.11.2024
Vi har valgt ut dette for deg
Fikk du svar på det du lurte på?
Spørsmål og svar som ligner
Still oss et spørsmål
Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.
Still et spørsmål

