Jeg overtenker og skjuler følelsene mine, hva er dette og hva kan jeg gjøre

Hei,

Det høres ut som du bruker mye energi på å tenke på det du ikke helt kan vite noe om - hvordan andre tenker om deg - og også skjule at du strever når du strever.

Begge de to tingene er veldig utmattende, og da er det kanskje ikke så rart at du blir sliten og strever med å konsentrere deg om studiet.

En god start er akkurat det du driver med nå: Nemlig å legge litt mer merke til hva som skjer. Når du legger merke til hvilke følelser og tanker du har, har du straks mer spillerom til å ta avgjørelser for hvordan du forholder deg til dem.

Tanker og følelser er noe som kommer og går, og det kan variere hvor slitsomt det oppleves eller hvor mye vi plages av dem. Det er viktig å vite at selv om vi mennesker har en tendens til å tro veldig på det vi tenker, så er ikke tanker nødvendigvis sanne.

Når du begynner å legge merke til at du tenker mye på hvordan andre oppfatter deg, eller får tanker om andre ting, så kan du minne deg selv på at det bare er tanker, og du kan velge hvor mye du går inn i dem.

Det er ikke enkelt å skifte fokus, spesielt ikke i starten når du - som du er inne på - øver deg og jobber med å motvirke et mønster. Men det betyr ikke at det er umulig.

Når du er vant til å overtenke og kanskje bruke mye energi på hvordan du blir oppfattet og andre tenker, så vil det fremdeles skje. Men du kan begynne øve på å skifte fokus over på andre ting du vil tenke på.

Det er da alltid lurt å starte med der du er akkurat nå. Helt konkret kan det bety å telle trær rundt deg, for eksempel, eller se etter blå detaljer. Det kan være hva som helst, men gjør det konkret og knyttet til der du er akkurat i øyeblikket.

Er du et sted med mennesker, eller sitter du i et rom. Hva er i rommet, hva ser du og hva hører du. Kan du knytte nevene dine og kjenne kroppen din, kan du legge merke til pusten din eller hvordan fotsålene treffer gulvet.

Slike ting skifter fokuset ditt vekk fra tanker om fortiden eller fremtiden, tanker om hva andre tenker (som du aldri kan få svaret på, med mindre du spør), og over til noe annet.

Du kan også skrive ned det du tenker på, hva du bekymrer deg over, og hva du føler rundt det eller før tankene kom.

Det kan hjelpe å skrive i seg selv, og så kan du i tillegg bruke det som en øvelse for å få frem hva det er som skjer i tanker og følelser hos deg, så du også etter hvert kan snakke med noen om det hvis du har lyst.

Jeg tror det hadde vært en god ide for deg å få øvet deg på å få frem følelsene dine litt mer, og kunne uttrykke deg mer. Det er nemlig ikke meningen at vi mennesker skal sitte helt alene med hvem vi er, spesielt ikke når noe blir vanskelig.

Det å ikke bare ha det litt ekstra tungt og vanskelig, men også føle at det blir fanget inne i deg selv eller at du må bruke mye krefter på å skjule hva som egentlig skjer, er fryktelig slitsomt.

Det kan påvirke tankene og følelsene dine mye i seg selv.

Jeg håper dette hjelper deg litt videre, og at du får åpnet litt mer opp med øvelse.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no