Jeg merker at jeg aldri er helt avslappet, har mange tanker i hodet

Hei.

Det er bra at du legger merke til dette, det er gjerne første steget i å kunne gjøre noe med det.

Det høres veldig slitsomt ut, det du beskriver. Det er ikke så rart at du synes det er kjipt å ha det sånn, og har lyst til å ha det annerledes.

Om det er snakk om angst eller noe alle kan ha, er vanskelig å svare helt ordentlig på for oss som leser spørsmålet ditt her på ung.

Angst er både en helt vanlig opplevelse for oss mennesker, og så har vi laget en diagnose for det når det blir såpass mye av det at det hindrer deg fra å leve livet ditt normalt.

Hva det vil si at det hindrer deg fra å leve normalt, og når det er “for mye” er heller ikke alltid lett å svare på.

Det er også sånn at mengden av ubehagelige tanker og stress med å være i sosiale settinger eller gjøre noe, kan variere.

Selv om dette kan være noe alle kan kjenne på, så betyr ikke det at du ikke fortjener hjelp, støtte og trøst med det.

Noe nervøsitet på skole og i sosiale situasjoner er helt normalt, men det er ikke meningen du skal gå rundt og bli sliten hele tiden.

Noe du selv kan gjøre er å jobbe med hva du fokuserer på, og hvor mye tid du bruker på tanker du ikke liker.

Ofte så kan vi gå raskt inn i tanker vi får, og tro veldig på dem. Vi kan få en tanke om at det kommer til å bli feil det vi skal si, for eksempel, og så blir vi stressa av den fordi vi tror det er sant.

I tillegg er det fristende å forsøke skyve sånne tanker unna, eller stresse veldig med å slutte tenke det. Men det som ofte skjer er at vi tenker så mye at vi ikke skal tenke på det, at vi tenker på det likevel.

Hvis jeg sier til deg: Ikke tenk på at du er stressa. Hva skjer da? Mest sannsynlig tenker du på at du er stressa.

Det du må gjøre i stede, er å la tanken være der uten å bry deg så mye om det, og så bestemme deg for å ikke brukte tid på den eller tenke på noe annet.

Det er ikke lett å gjøre, og det trengs øvelse. Så ikke få panikk om det ikke går så bra med en gang, eller om du må skifte fokus igjen og igjen. Det er helt normalt.

Du kan si til deg selv: Ok, nå kom det en tanke om at jeg kanskje sier noe feil. Det er bare en tanke jeg får, sikkert fordi jeg er litt nervøs for å snakke. Den tanken er ikke nødvendigvis sann, og jeg kan tenke på andre ting.

Kanskje det går bra å si noe? Kanskje gjør det ikke noe om det blir feil? Kanskje alle andre tenker like mye på seg selv som du tenker på deg og hvordan det du skal si skal bli?

For det er også sånn at folk stort sett har nok med å tenke på seg selv og det de skal gjøre. Det er ikke sånn at alle følger supernøye med på hva du skal si og gjøre. Og om de gjør det er det gjerne bare i perioder, før de glemmer hva du sa eller gjorde.

Vi mennesker er alle veldig opptatt av oss selv.

Du kan også sette av tid til å tenke på tanker, hvis det er sånn at det er mye kjipe tanker og bekymringer. Si til deg selv at du kan tenke så mye du vil på det du plages av, men bare mellom 17:00 og 17:20, for eksempel.

Det kan lure hjernen til å utsette tankene, og mest sannsynlig glemme dem.

Skriv ned alt du tenke på og kommer på i de 20 minuttene, og så er du ferdig. Da må du vente til neste dag, samme tidspunkt, med å bekymre deg.

Fysiske øvelser kan også hjelpe. Som å fokusere på å puste rolig, gjerne med nesa. Det roer ned nervesystemet ditt.

Det kan også hjelpe å presse henda i knyttnever for så å slippe, eller balansere på noe. Da skifter du fokus til kroppen, og hjelper nervesystemet på den måten.

Jeg håper noen av disse tipsene hjelper deg. Om de ikke gjør det, eller du plages mer, kan det være nyttig å snakke med noen.

Det kan være venner og familie, men det kan også være helsesykepleier på skolen eller noen på helsestasjon for ungdom.

Jeg legger ved noen artikler og lenker til deg også, og ønsker deg lykke til videre.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no