Jeg skulle ønske foreldrene mine spurte meg hvordan det går

Hei

Jeg skjønner godt at du ønsker å blir spurt om hvordan det går. Det er fint å spørre andre om det, da åpner man en mulighet for å fortelle. Det er jo også rart å bo sammen uten å vite hvordan andre i familien har det.

Det er ganske vanlig i familier at man ikke snakker om ting som er vanskelig. Noen tenker at det kan bli verre om man spør, andre kan være uvant med å snakke om hvordan man har det.

Jeg tenker at det er viktig at foreldrene dine vet litt om hvordan du har det. Klarer du å fortelle dem at du er deprimert? Du kan jo begynne med å si at du gjerne vil at de skal vite hva som skjer med deg, hvorfor du er sykmeldt. Det kan hende at du rett og slett må lære foreldrene dine litt om å snakke sammen.

Hvis du ikke har noe tilbud om behandling, så kan du undersøke dette. Det finnes behandling for depresjon. Du kan spørre fastlegen din om muligheter der du bor. Flere steder som tilbyr behandling for depresjon gir også informasjon til pårørende. Kanskje det hadde vært nyttig for foreldrene dine å få lære litt om depresjon.

Depresjon er jo ganske vanlig, mange mennesker opplever å få depresjon en gang i livet. Her står det at i Europa får mellom én og to av ti personer en behandlingstrengende depresjon i løpet av livet. Det er jo mange av oss. Selv om det er vanlig, så er det fortsatt mange som kjenner at det er vanskelig å snakke om. Men jeg tror det beste er å kunne snakke med noen rundt seg om det.

Jeg håper du får til å snakke med foreldrene dine om dette. Du kan jo også fortelle dem at det er hyggelig å spørre andre om hvordan det går.

Skriv gjerne til oss igjen!<3

Lykke til

Vennlig hilsen familieterapeut, ung.no