Jeg gruer meg til sosiale treff, hva gjør jeg?

Hei.

Så fint at du skriver til oss nå som du er så lei deg. Det er helt forståelig at du gruer deg til jul da det er en tid med mange sosiale sammenkomster for mange. Men, samtidig så må du huske på at du er en ungdom med tanker og følelser som alle andre ungdommer.

Det å utvikle seg fra å være barn, ungdom og til ung kvinne er en lang prosess. Det å skal følge strømmen er utfordrende og krever veldig mye, du blir liksom ikke helt fornøyd med deg selv uansett hva du gjør. Dette kan også komme fra følelser og tanker du har om deg selv fra tidligere erfaringer. Jo mer trygg du er på deg selv, jo mer klarer du å stå i situasjoner der du faller litt utenom hvordan alle de andre er. Klesstil, utseende, vekt osv. kan være en slike ting som kan vippe deg helt av pinnen. Det er trist, men det er sannhet for deg.

Det er bra at du skriver at du har erfaringer om at du har grudd deg også tidligere, men det har gått bra. Det er nettopp det som er så viktig, det å få inn nye erfaringer der du ser at det går bedre enn det du fryktet. Hvis du unngår alt som er ubehagelig for deg så vil du ikke kunne få nye erfaringer om at det kan være ubehagelig i starten, men så vil det bli bedre.

Det du kan prøve på er å endre litt på ditt syn på hvordan du skal være. Begynne å se deg rundt og se alle de som ikke ser helt like ut, selv i venneflokker der "alle" ser like ut. De er nok alle ulike, men de har en selvtillit til å være seg selv. Det er helt sikker mange som har ulike kropper og ulike stiler, eller de har andre ting som er ulikt, men de viser ikke usikkerhet rundt dette. Da er det heller ingen som vil legge merke til dette, da de aller fleste legger mest merke til seg selv. Klarer du å bruke litt tid på å studere disse, så vil du nok se på mange ulikheter, men i trygge kropper på utsiden. Dette gjelder også modeller. De utstråler en selvsikkerhet på utsiden, men lever av sitt utseende der de alltid må konkurrere med andre om å være den fineste, tynneste, kuleste osv. Men, du ser dem ikke alene der mange kanskje gråter hver dag over at de ikke kan vise hvordan de egentlig har det, de sammenligner seg med andre og klarer ikke å være fornøyd med den personen de er inni seg.

Som du ser så har alle sine utfordringer i livet sitt. Men, det er ulikt hvordan mange løser dette. Det å bruke litt tid nå på å venne deg til tanken at det er viktig for deg å bli trygg og fornøyd med deg selv, som en grunnmur som vil ligge i deg videre i livet ditt. Da vil du ha støtte og trygghet i deg selv til å kle deg slik du vil, tørre å være den du er og være sammen med andre som liker deg som den du er og ikke hvordan du ser ut eller kler deg. Dette gjelder også "han" du refererer til, han er jo sammen med deg fordi han liker deg og din stil.

Alt nytt er skremmende, da du blir usikker på hvordan det vil bli møtt av andre. Begynn med dine nærmeste og snakk med dem om de følelsene dette vekker i deg, snakk så med dine venner og kanskje litt med noen i klassen din. Du vil da kanskje oppleve at dette ikke er verdens undergang, akkurat slik du selv føler det nå. Det er mange som har usikkerhet rundt sin egen person, men det er også en naturlig del av utviklingen- det å finne sin egen identitet. Usikkerheten din og tvilen på om du vil klare dette ligger i dine tanker, men snur du tankene til å tenke at vil du nok så får du det til, så vil du oppleve en helt annen trygghet i deg selv.

Håper at du ser at det er fint at du er sosial, selv om du helst vil trekke deg tilbake. Da vil du få nye erfaringer som du vil vokse på.

Håper dette var til hjelp for deg og ønsker deg en god jul.

Helsesykepleier

ung.no.