For 1,5 måned siden hadde jeg et ons jeg ikke klarer å slutte å angre på.

Hei, og takk for at du skriver til ung.no!

Jeg forstår at dette er vanskelig for deg. Gjennom liver gjør vi alle ting vi angrer på. Noen mer alvorlige ting enn andre. Uansett hva det er, "gjort er gjort og spist er spist" Du får ikke endret på det som har skjedd uansett.

Det er lett å være selvkritisk, men vær snill mot deg selv. Mange opplever at de i ettertid ser på hendelser i livet sitt og tenker «hvorfor gjorde jeg det?». Selv om du føler at du har handlet mot egne prinsipper, er det viktig å huske der og da var det riktig for deg selv om du nå føler at det ikke var det. Begge følelser er like gyldige.

Det at du hadde en ons betyr ikke at du har "ødelagt" noe ved deg selv. Det trenger heller ikke å definere hvem du er som person i det lange løp. Det kan være nyttig å minne deg selv på at vi alle har mange forskjellige sider, og at ingen av dem trenger å være mer «riktig» eller «galt» enn en annen.

Overtenkning er slitsomt og du kan føle deg fanget i tankene dine. Husk at tanker og følelser, selv om de føles veldig intense, ofte er midlertidige. Det er lov til å oppleve disse følelsene uten å dømme deg selv for dem. et tips er skrive ned tankene dine i en dagbok, slik at du får utløp for dem på en annen måte enn å bearbeide dem om natten når du skal sove. Forsøk å finne både negative og positive sider ved det som skjedde og følelsene dine rundt det.

Du kan også sette av en bestemt tid i løpet av dagen da du tillater deg selv å overtenke dette. For eksempel mellom kl 20 og 20.30 hver kveld. Når tankene om dette kommer på andre tidspunkter, tar du imot tanken, fortelle deg selv at dette skal du ikke tenke på nå, og sender tanken videre. På den måten kan du få mer kontroll på når du tenker på det. Er tankene intense, forsøke å fjerne de ved å fysisk kaste de over skulderen. Det høres kanskje rart eller dumt ut, men forsøk det, det funker.

Etterhvert vil du se at tankene blir mindre påtrengende og at du aksepterer det som en del av din erfaring.

Det kan også være lurt å snakke med noen om hvordan du har det etter dette. Kanskje du har en god venn du kan betro deg til, eller du kan snakke med de som jobber på helsestasjon for ungdom. Da kan du få hjelp til å håndtere følelsene dine rundt det at du hadde et ons.

Legger ved noen telefon/chatte tjenester under som du kan bruke om du ikke vil snakke med noen ansikt til ansikt.

Håper noe av dette var til hjelp for deg <3

Vennlig hilsen helsesykepleier, ung.no