Jeg føler meg stor og vil ned i vekt!

Jente, 13

Hei jeg er 13 år, går i 7.klasse, ca 160 og veier 59-60 kg. Helt siden 2.klasse har jeg følt meg stor og overvektig. Jeg har alltid prøvd å skjule lårene mine når jeg sitter. En gang var jeg og venninnen min på senteret for å shoppe og kjøpe noen bukser. så spurte hun meg hvilken størrelse jeg brukte, jeg svarte at jeg ikke viste fordi jeg ville ikke hun sulle vite det, men egentlig viste jeg det. Jeg og venninnen min (samme venninne som på senteret) bestemte oss for å ikke spise godteri på et helt år fordi noen i klassen hadde gjort det. Vi ble enig om at det bare var for tull og at vi ikke skulle gå ned i vekt, men jeg gjorde det for å gå ned i vekt. Men nå ser jeg etter 5 måneder at det ikke funker. Vi begge savner godteri så vi skal slutte etter et halvt år. Jeg har skikkelig lyst til å gå ned i vekt. Har dere noen tips?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei!

Så trist å høre at du ikke er fornøyd med deg selv, dessverre er det mange ungdommer som har det sånn som deg! Ut fra høyde og vekt er du helt normalvektig, så du skal ikke trenge å gå ned i vekt. Det er nok mer som du skriver en følelse av at du er stor, for det er du ikke.

I puberteten skjer det mange endringer og kroppen din trenger god og sunn mat for å utvikle seg normalt! Dersom man spiser for lite kan puberteten stoppe opp, det er ikke bra.

Ungdomstiden kan være strevsom fordi man sammenligner seg med de andre og blir mer kritisk til seg selv. Det kan bli slik du beskriver at man tenker at alle andre er så mye finere enn seg selv.

Du trenger hjelp til å se på deg selv med andre øyne og finne de tingene du liker ved deg selv. Vi mennesker er laget slik at når vi først er misfornøyde med oss selv så fokuserer vi på det og blir bare mer misfornøyd. Vi trenger å øve oss på å se etter det vi liker ved oss selv. Hva er du fornøyd med? Dette kan være vanskelig å få til på egenhånd og derfor vil jeg at du skal snakke med en voksen om hvordan du har det. Du kan snakke med foreldrene dine og helsesykepleier. Det hjelper å få snakket om de vanskelige tankene og få hjelp til å se på seg selv på en annen og kanskje ny måte.

Jeg legger ved noen artikler som kan være fine å lese.

Vennlig hilsen

helsesykepleier, Ung

Besvart: 5.6.2023