Sliter med selvskading og har ønske om å slanke seg.

Hei

Så bra du skriver hit til oss her i ung.no!

Når du sliter med mange vanskelige tanker og følelser, spiseforstyrrelser og selvskading så må du snakke med noen voksne om det du sliter med.

Både selvskading og spiseforstyrrelsessymptomer (f.eks. slanking) har en funksjon for de som sliter med dette. For de fleste handler dette om en måte å håndtere eller "flykte fra" vonde tanker og følelser på. Resultatet blir at man ikke tar tak i det man sliter med, men bruker selvskadingen og/eller spiseforstyrrelsen som en flukt og en uhensiktsmessig "løsning".

Det blir en evig flukt fra noe. En flukt som man egentlig ikke trenger, for verken tanker eller følelser er farlige og det finnes måter du kan håndtere disse på.

Ut fra det du forteller om deg selv her, din høyde og din vekt, så er du allerede undervektig. Du trenger derfor ikke slanke deg! Løsningen for deg er heller ikke å skade deg. Det vil min forsterke de vanskelige tankene og følelsene du sliter med.

Det jeg vil du skal gjøre er at du snakker med helsesykepleier, enten på skolen der du går eller ved nærmeste helsestasjon for ungdom, og med dine foreldre. Snakk gjerne også mer med læreren din som du allerede har snakket litt med.

Et tips til deg er at du viser de du snakker med det du har skrevet her til oss i ung.no. Da vil de forstå at du sliter med en del vanskelige tanker og følelser, spiseforstyrrelser og selvskading, og da vil de lettere kunne hjelpe deg slik at du får det bedre med deg selv på sikt.

Selvskading er ingen løsning på dine problemer. Det kan faktisk være med på å forsterke de vonde tankene og følelsene som du sliter med. For selvskading er bare en midlertidig flukt fra disse tankene og følelsene. Ofte skader folk seg selv fordi tankene og følelsene deres faktisk er så vonde å kjenne på/bære at man anser selvskading som et "bedre" alternativ. Man får da i det minste en stund fri fra alt det vonde. Men ved å påføre kroppen sin smerte så objektifiserer eller legemliggjør man problemet når egentlig problemet er inni tankene og følelsene våre.

Det er ofte lettere å ty til selvskading fordi kroppen er noe man kan ta og kjenne på, noe som kan kjenne reell smerte gjennom, mens tanker og følelser derimot er hverken noe man ikke kan se eller ta på. Problemet med selvskading er imidlertid at de vonde tankene og følelsene ikke forsvinner for godt, men at de alltid kommer tilbake etter en stund med mindre man får jobbet med det som er vanskelig. Man unngår det bare for en stund! Bildet av strutsen, som gjemmer hodet i sanden og som tror at den ikke kan bli funnet, kan fungere som et godt eksempel på hvordan selvskadingen ofte fungerer.

Når det gjelder tips for hvordan du kan bryte denne onde sirkelen, hvor du ender opp med selvskading som den eneste reaksjonsmåten, så tenker jeg at det først og fremst er viktig å presisere at det å skade seg selv er en bevisst og aktiv handling. Det er DU SELV som påfører deg disse skadene og det er derfor du selv som må begynne å jobbe med å finne andre måter å uttrykke dine problemer og vanskelige følelser på.

Selvskading er i seg selv sjeldent farlig rent fysisk, så lenge du holder sårene dine rene og påser at du ikke får infeksjoner. Det som er mer skadelig, er at mange av de som skader seg, fratar seg selv muligheten til å utvikle sitt følelsesmessige "jeg" på en tilstrekkelig og hensiktsmessig måte. Du må velge aktivt å la vær å skade deg, samtidig som du jobber med å lære deg selv å uttrykke deg på andre måter. For å bli frisk på sikt og for at du skal få det bedre med deg selv er det derfor viktig at du tar et valg om å legge bort kniven og selvskadingen og jobber med å uttrykke dine følelser, tanker og eventuelle problemer på en annen og mer hensiktsmessig måte.

Det du sliter med er for tungt til at du skal takle dette helt alene. Alle problemer vokser seg større og verre jo mer du holder dem for deg selv og grubler alene. Derfor anbefaler jeg at du finner noen du kan snakke med om det du sliter med. Snakk med de jeg anbefalte deg ovenfor og vis de du snakker med det du har skrevet her til oss i ung.no.

Mens du venter på annen hjelp kan du ringe Alarmtelefonen for barn og unge på telefonnummer 116111. Åpent kl. 15–08 (når barneverntjenesten har stengt). Døgnåpen telefon i helgene. Du kan også bruke Mental helse sin hjelpetelefon på 116 123. Der kan du snakke med noen som ønsker å lytte og som kan gi råd og støtte.

Husk at det er HÅP! Det er mange som sliter psykisk en eller annen gang i løpet av livet men de aller fleste kommer seg styrket ut på sikt. Det gjelder deg også. Det er jeg helt sikker på.

Jeg håper at mine tanker og råd er til hjelp for deg. Legger ved en del artikler her til deg som jeg tror vil hjelpe deg. Ønsker deg masse lykke til videre!

Med vennlig hilsen Spesialist i Psykisk Helse, ung.no