Jeg er 18, men blir behandlet som et barn av faren min

Hei!

Jeg forstår godt at dette er frustrerende for deg!

Å bli kjeftet på og kritisert for alt mulig, når du er 18 år høres veldig vanskelig og irriterende ut.

Har pappa alltid vært slik? Eller er han i en vanskelig periode? Det høres ut som om han ikke har det så bra. Da kan mange bli veldig negative og kritiserende. Da er det ofte vanskeligere å ta andres perspektiv, i dette tilfellet, deg. Det kan være en forklaring, men er allikevel ikke grei oppførsel fra din far. Hans oppgave er å støtte og følge deg opp, slik at du er trygg og ivaretatt hjemme.

Foreldre har ansvar for sin egen fysiske og psykiske helse, og det er deres ansvar å ta vare på seg selv slik at det ikke går ut over barna. Det får ikke din far til.

Du sier at det ikke hjelper å snakke med ham, jeg legger allikevel en artikkel om hvordan snakke med foreldre under svaret mitt. Det er gode råd for å snakke med foreldre uten at de går i forsvar. Det kan være verdt å prøve!

Du er 18, og blir behandlet som om du er veldig mye yngre. Du er voksen og myndig. Hadde det vært en ide og flytte ut? Hvis du går på videregående har foreldre ansvar for å betale leie, mat, strøm osv. frem til du er ferdig på skolen.

Hvis du allikevel blir boende hjemme, vil jeg råde deg til å holde deg borte fra ham når han er i det humøret hvor han kjefter og kritiserer. Gå på rommet ditt, vær med venner og gjør ting utenfor hjemmet som gir deg gode opplevelser.

Har du noen å snakke med? Har du en venn eller bekjent som har det litt på samme måten? Kanskje dere kan utveksle erfaringer og gi hverandre råd.

Jeg legger ved noen artikler under svaret som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg lykke til!

Vennlig hilsen

familieterapeuten