Jeg har en "vennegjeng og de baksnakker hverandre til meg.

Hei!

Det er ikke så lett å gi deg direkte råd om hva som er best for deg å gjøre.

Det kan hjelpe at du snakker med en fagperson om dette. da vil du få gode innspill og spørsmål som kan hjelpe deg å finne ut hva som er best for deg å gjøre. Du kan snakke med helsesykepleier på skolen.

Du kan snakke med foreldrene dine/de foresatte om dette.

Mens du venter på hjelp kan du tenke gjennom hva du tenker om det å baksnakke, at noen sier ting om en til andre.

Fakta er at hvis noen sier noe om en bak ens rygg, får en ikke mulighet til å forklare hva en tenkte, mente og hva en egentlig mente å si i situasjonen som den som snakker bak ens rygg, referer til.

Det aller beste er å snakke direkte med den det gjelder, hvis det er noe en lurer på eller undrer seg over, noe som er sagt eller gjort som en føler er feil/galt mot en.

Hvis en ikke klarer eller tør å si noe om det en lurer på, hva den mente da den sa noe, eller noe den gjorde som en lurer på, må en rett og slett ikke snakke om det til andre venner. Oppsummert; Som som en ikke kan si til en person, må en heller ikke si til andre. Da baksnakker en ikke.

Da får en heller ikke ryddet opp. Da kan det hjelpe å snakke med vedkomne sammen med for eksempel helsesykepleier. Hvis en har en tredjepart tilstede, en som kan lede samtalen, kan det være lettere.

Du kan vurdere hvilken venn du skal være, om du skal være en som er direkte og ærlig eller om du skal snakke om andre uten at de vet det eller hører det. Det riktige er det første, snakke med den det gjelder, og ingen andre.

Hvis noen sier noe til deg om andre, kan du svare at de må snakke med den det gjelder, og at du ikke vil eller kan gjøre noe med det. Da setter du grenser for hva du vil og orker å høre på. Du viser deg som en real, tillitsvekkende og tydelig person.

Kanskje kan du snakke med de som har baksnakket deg, spørre de om det er noe som er uklart, om du har sagt eller gjort noe som har såret dem? Da åpner du opp for at de kan si noe.

Hvis de velger ikke å si noe, er det ikke noe du kan gjøre med det.

Hvis de sier noe, kan du lytte til dem. Du kan også prøve å forstå saken fra deres side, hvordan de oppfattet det som ble sagt eller gjort. Hvis du ikke forstår hva de mener, kan du spørre mer, hva de tenkte og følte.

Kanskje kan dere rydde opp i det som ble feil?

Du kan som sagt snakke med helsesykepleier om dette. Hvis det er vanskelig å forklare kan du vise utskrift/skjermbilde av det du har skrevet og svaret her. Da slipper du å si så mye til å begynne med.

Jobb med selvfølelsen, styrk deg selv og ha tro på deg selv!

Jeg håper dette er til hjelp for deg og jeg ønsker deg alt godt!

Hilsen helsesykepleier, ung.no