Spørsmål og svar

Hei!

Så bra du skriver hit til oss her i ung.no!

Jeg er helt sikker på at du egentlig ikke vil at stemoren din og dine stesøsken skal dø, men du er oppgitt og fortvilet og når man har det slik kan man får slike tanker.

Du forteller om en vanskelig situasjon. Du har et vanskelig forhold til sin stemor og dine stesøsken og du føler at pappaen din byr seg mer om de enn deg. Det er jeg sikker på at han ikke gjør men jeg kan forstå det er tungt når du føler det slik.

Jeg forstår at det kan være vanskelig å si ifra til pappa, ettersom han jo er sammen med stemoren din. Kanskje er du redd for at han skal bli både lei seg og sint, og bare prøve å forsvare stemor? En måte å unngå dette på er å snakke med pappa i "fredstid", altså når det er rolig rundt dere og ikke krangling fra før. Og når du selv er i greit humør og ikke allerede irritert. For er du det, vil det bli vanskeligere for deg å snakke rolig og uten å bare bli mer irritert, tror jeg.

Hvis du klarer å holde fokus på hvordan du har det, uten å klage på stemor og dine stesøsken, kan det bli lettere for pappa å høre på deg og forstå deg uten å trenge å forsvare stemor. Du kan f.eks si: "pappa, jeg føler at du bryr deg mer om stemor og stesøsken enn meg", eller "pappa, jeg savner at bare vi to er sammen, jeg trenger faktisk mer tid alene med deg". Da sier du ingenting galt om stemor, men bare hvordan det er for deg og hva du vil. Det kan gjøre det lettere for pappa å forstå og dermed gjøre noe med saken.

Faren din bør absolutt høre på deg og ta hensyn til deg og dine behov når det gjelder hvordan dere skal ha det hjemme. Han har ansvar for å gi deg omsorg og et trygt hjem. Det er bare han som er din forelder. Pappa bør forstå at det kan være vanskelig med steforeldre og stesøsken. Det er også helt naturlig å ikke passe sammen med alle mennesker. Kanskje du kan vise han de du har skrevet her til oss i ung.no? Da vil han bedre forstå hvordan du har det og hvordan du føler at det er og da vil han kunne hjelpe deg slik at du får det bedre hjemme hos dere.

Du kan jo ikke velge hvem faren din skal være sammen med så til en viss grad så må du jo godta at stemoren din og dine stesøsken vil være der. Men likevel har du lov til å si ifra til pappa at du ikke er komfortabel med stemor og dine stesøsken. Og du har absolutt lov å ønske deg mer tid alene med pappa, og at dere to finner på ting utenom huset, bare dere to! Det kan gjøre godt for barn som lever i familier med nye voksne å få være litt alene med forelderen sin.

Husk at selv om du kommer med gode forslag så er det aller mest faren din sitt ansvar å snakke med stemoren din og finne en måte dere alle kan være sammen på som også ivaretar deg.

Hvis pappa ikke vil snakke med stemor eller ikke tar deg på alvor når du sier ifra - eller hvis ingenting endrer seg, må du snakke med en annen voksen. Ettersom foreldrene dine er skilt - har du et OK forhold til den andre forelderen din/moren din? Kan dere snakke sammen, kan du bo mer der? Nå som du er 13 år skal dine foreldre ta særlig mye hensyn til dine ønsker for hvor du vil bo. En samværsavtale er ikke fastlåst og man kan gjøre om på den når man ønsker det. Er det en mulighet for deg å bo mer hos din andre forelder, tror du?

Husk at du også kan få hjelp av andre voksne i hjelpeapparatet utenom, dersom du ikke føler deg hørt av noen. Sjekk ut informasjon i vår artikkel om familievernkontoret. Det er et gratis tilbud til familier som har det vanskelig i slike situasjoner som det du beskriver her. Det finnes familievernkontorer over hele landet. De kan du ta kontakt med selv, og du kan komme dit på samtale alene først. De på familievernkontoret kan hjelpe deg å finne ut hva du skal si til pappa. De kan også invitere han (og evt stemor) til samtale, enten med eller uten deg tilstede. Du bestemmer. Familievernkontorer er gratis å gå til.

Du kan også snakke med f.eks. helsesykepleier på skolen din eller ved nærmeste helsestasjon for ungdom. Helsesykepleier kan innkalle faren din, moren din og stemor til en samtale sammen med deg og helsesykepleier og der kan der får hjelp slik at du får det bedre hjemme hos faren din.

Mens du venter på annen hjelp kan du ringe Alarmtelefonen for barn og unge på telefonnummer 116111. Åpent kl. 15–08 (når barneverntjenesten har stengt). Døgnåpen telefon i helgene. Du kan også bruke Mental helse sin hjelpetelefon på 116 123. Der kan du snakke med noen som ønsker å lytte og som kan gi råd og støtte.

Jeg har i tillegg funnet noen flere artikler om andre typer hjelp du kan få. De kan gi nyttig informasjon. De ligger under svaret mitt.

Lykke til, håper pappa vil høre på deg og finne bedre løsninger enn det dere har nå, om du prater med han.

Med vennlig hilsen Spesialist i Psykisk Helse, ung.no