Jeg føler meg som en helt forferdelig løgner om jeg sier noe som er feil

Hei,

Det er ikke helt lett å svare for deg på akkurat hvorfor det er sånn for deg. Det er fordi det kan variere mellom ulike mennesker, hvorfor vi føler, tenker og gjør som vi gjør.

Likevel kan jeg si at generelt kan det for eksempel skyldes perfeksjonisme, eller at du ønsker å gjøre alt rett. Det er ikke en veldig realistisk målsetting i så fall.

Vi er mennesker, og mennesker gjør og sier feil noen ganger. Det må vi øve oss på å tåle.

Første steg til å kunne jobbe med det og øve på det, er å gjøre som du gjør nå: Legge merke til at det er sånn, og skaper problemer, for deg.

Så vil jeg også si at du nok mest sannsynlig ikke er den eneste i verden som har det som dette.

De fleste følelser og tanker er noe andre mennesker også føler og tenker, eller kan føle og tenke i perioder.

Hvor lenge har du hatt det som dette? Er det noen i familien din eller rundt deg som også uttrykker dette, eller har det litt likt?

Hva skjer, egentlig, om du sier noe som ikke er helt riktig eller viser seg å være feil? Kan du få tak i noe du er redd for skal skje, eller hva det betyr for deg?

Noen ganger har vi lært måter å være og tenke på, som vi ikke har lagt merke til at vi har lært engang.

Det trenger ikke være fra en spesiell person, men det kan være det. For eksempel at det er høye krav i familien din til dette.

Det er ikke nødvendig å vite hvor disse tankene og mønstrene kommer fra, men det kan være nyttig for å begynne sette spørsmålstegn ved det, og jobbe mot det.

Vi mennesker kan ha en del tanker og meninger om ting som hemmer og fanger oss. Litt av jobben da er å begynne stille spørsmålstegn til tankene, og se om det er mulig å tenke andre tanker.

For eksempel er det ikke en spesielt god løsning på problemet å jobbe for å alltid si alt rett. Du kan ikke alltid si alt riktig og rett. Som sagt: Det er menneskelig å feile, vi må jobbe for å tåle det.

Derfor er det antakelig bedre å jobbe for å gjøre sitt beste, men også akseptere at av og til blir det feil og mangler. Sånn er det, og sånn er det for alle.

Jeg vil anbefale deg å for eksempel sjekke ut bøker eller podcaster om selvkritikk og perfeksjonisme, for eksempel "Ikke vær så slem mot deg selv".

Det er en god ting å rette opp feil, og ha litt selvkritikk med seg for å forbedre det vi kan, og si unnskyld når vi burde. Men det er ikke lurt eller nødvendig å kjefte på seg selv, eller straffe seg selv.

Det gjelder også når du får tanker om dette i etterkant: Ikke kjeft på deg selv for at du tenker som du tenker.

Forsøk heller å legge merke til hva du tenker, uten å legge noen verdi i det: "Ok, nå merker jeg at det er vanskelig for meg at jeg har sagt noe som ikke er så presist", for eksempel.

Derfra kan du bli nysgjerrig på deg selv, og se om det er mulig å slippe det litt mer. "Hvorfor trenger jeg tenke så mye på det? Er det ikke menneskelig å ikke alltid ha rett?".

Det kommer til å kjennes uvant ut i starten, og kan ta tid å trene deg på. Det er også helt normalt.

Jeg legger ved noen artikler og lenker til deg også, og håper noe av dette hjelper deg videre.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no