Familien ser ikke sorgen min etter mormor døde. Hva kan jeg gjøre?

Jente, 14

Hei,jeg har mistet mormoren min for ikke så lenge siden.Alle i familien min har vært så på at kusinen og fetteren min har det så vondt og at dette er verst for de er 5 og 9 år.Ingen har egt spurt om det faktisk går/gikk bra,det er en forskjell på å spørre 1 gang og vente 1 uke for å spørre igjen og å spørre opptil flere ganger om dagen og legge til istede for «går det bra» men «går det faktisk bra».Jeg er nest eldste barnebarn og var vil jeg si den som var mest nærmest mormor enn alle de andre barna i familien.Jeg har hatt mange følelser om hvordan jeg skal klare dette alene siden jeg ikke har fått den støtten jeg føler at jeg burde fått.Før dette slet jeg med hvordan jeg ser ut og at jeg ikke er bra nok for noen,dette sitter enda veldig godt og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre for jeg er redd for å spørre om hjelp av noen men har egt ikke noen å snakke med av venner eller familie.Ingen vet helt hvordan jeg egt har det med meg selv,føler det er feil å spørre om hjelp.Hva kan jg gjøre?

Svar

Hei,

Først vil jeg si kondolerer. Det er vondt å miste noen man er glad i, og det blir fort ekstra vanskelig når man sitter med en følelse av å ikke bli sett av familien.

Det er aldri feil å spørre om hjelp når man trenger det. Det høres ut for meg som at du har det vondt og at det er vanskelig å finne noen å snakke med. Sorgen din er like viktig som andres. Det er forståelig at du har følt deg oversett når fokuset har vært på kusinen og fetteren din. Har du forsøkt å si ifra til foreldrene dine om hvordan du har det? Det er viktig at de vet slik at de kan gi deg god støtte og omsorg fremover. Du kan gjerne vise dem det du har skrevet til oss her i ung.no. Da kan det være lettere for dem å forstå hvordan du har det, og kanskje blir det lettere å forklare ut ifra det.

Du kan også kontakte helsesykepleier på skolen eller på Helsestasjon for ungdom der du bor. Der kan du få hjelp med å sortere ut tanker og følelser, og sammen finne ut av hva som være til hjelp for deg fremover. Det er ikke alltid så lett og forstå seg selv, og ting kjennes enda tyngre ut når man bærer på det helt alene. Derfor håper jeg at du tar det første steget og kontakter noen som kan hjelpe deg videre.

Husk at du ikke er alene, og at det finnes god hjelp å få. Jeg har lagt ved noen artikler som kan være nyttige å lese.

Ønsker deg alt godt!

Vennlig hilsen, Psykolog i ung.no

Besvart: 11.3.2025