Jeg og mamma krangler mye, vet ikke hva vi skal gjøre?

Hei!

Jeg kan forstå at dette er vondt. Du og mamma krangler mye, og det virker å gå ut over hvordan du har det med deg selv. Samtidig leser jeg at du har masse omsorg for mamma, ved at du f.eks tenker på at hun er eldre enn deg. Det er sårt å kjenne på avsky mot en man innerst inne er glad i, og på sett og vis avhengig av. Du er modig som setter ord på de vanskelige følelsene.

Men vit at det å ha “avsky” for en forelder er helt vanlig. Det er ikke noe galt med deg eller med forholdet mellom deg og mamma. I tenårene er det helt greit at man har mer avstand til foreldre og at man ikke liker hverandre. Det er naturens måte å forbere deg mentalt på å flytte ut. For hvis du var like nær mamma nå som da du var f.eks 10 år, så ville du jo aldri ønsket å flytte? Og det er det jo meningen at du skal. Biologien vil altså ha det sånn at ungdom og foreldre skal like hverandre mindre og mindre jo eldre ungdommen blir.

Det gode forholdet mellom ungdom og foreldre kommer gjerne tilbake litt senere i livet, f.eks etter at man har flyttet ut og fått en pause, og så kommer tilbake til familien igjen som ung voksen. Så ikke mist håpet!

Hva kan du gjøre nå? Jeg tenker flere ting:

1. Noen ganger kan det fungere bra å skrive fremfor å snakke. Da er det mindre sjanse for krangling og det er gjerne også sånn at foreldre lettere klarer å forstå budskapet om de får lese det i fred og ro. Målet er å skrive noe om hva man selv opplever som vanskelig, ta sin del av ansvaret og så forsøke å si hva man kunne ønske isteden. Uten å anklage den andre for mye. Det å skrive forståelig om et vanskelig tema, får du i alle fall bra til her:) Bruk gjerne noen av ordene du har skrevet til oss som et utgangspunkt.
2. Når en krangel er på vei, så kan det være lurt å trekke seg litt unna før du eller mamma sier ting dere ikke mener og før dere rekker å bli skikkelig sinte på hverandre. Du kan gå til et annet rom eller bare gå ut av huset.
3. I tillegg kan du trene på ting du kan si når det koker og du vil trekke deg vekk. Det kan for eksempel lyde slik: “Jeg vil gjerne snakke om det, bare ikke akkurat nå”. Eller: “Jeg kjenner jeg blir sint nå og da blir det ofte bare verre hvis vi fortsetter å snakke, så jeg trenger en pause nå”. Da setter du gode grenser for deg selv uten å si noe dårlig om mamma.
4. Ellers, lurer jeg på om det finnes noen annerledes måter du kan være sammen med mamma på. Det er ikke sånn at det å snakke mye sammen eller være fysisk nær er det beste alltid. Ofte funker det bedre å gjøre noe praktisk. Hva liker dere? Det kan f.eks være å bake, dra og bade, gjøre en utendørsaktivitet, se en serie, dra på besøk til en slektning, se på gamle bilder fra du var liten, spille kort, osv. Dette er bare forslag. Tenk etter hva du og mamma kan like. Foreslå det. Hun kommer nok til å bli glad. Og da får dere nye minner og noe å snakke om etterpå og.
5. Hvis du kjenner at du er mer lik andre mennesker i nettverket ditt utenom mamma så er det også helt fint og helt lov å trekke mer mot dem i en periode. Har du f.eks en besteforelder, tante/onkel eller familievenn eller annen god venn som du er glad i og som er i nærheten? Vær mer sammen med de personene. Det må ikke være foreldre som skal være den nærmeste i alle deler av livet. Da får du også flere naturlige pauser vekk fra mamma. Og det er lettere at det kan bli hyggelig når dere først er sammen.
6. Dersom ingen av tipsene funker og forholdet mellom deg og mamma bare blir verre, så anbefaler jeg at du tar kontakt med en fagperson som kan hjelpe dere å snakke sammen for å finne løsninger. Les i så fall mer i linken her, om hvor du kan ta kontakt og hvordan du gjør det. Det finnes hjelp å få!

Lykke til.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no

Vi har valgt ut dette for deg

Hvordan få foreldrene dine til å forstå?

Når kan du flytte hjemmefra?