Livet mitt er så hardt og foreldrene er så strenge

Hei,

Takk for at du skriver så åpent og ærlig til oss i ung.no. Det setter vi stor pris på!

Det gjør sterkt inntrykk å lese innlegget ditt. Det er tydelig at du må håndtere ekstra utfordringer og forventninger som mange andre barn og ungdom ikke trenger å tenke på. Det er ekstra vanskelig når du føler at du ikke kan snakke åpent og ærlig med noen utenom familien.

Jeg fikk likevel tanker om at nå som barnevernet allerede har vært inne i familien din, så kan du kanskje likevel snakke med helsesøster og fortelle om hvordan du har det. Fortelle helsesøster at du bare trenger å ha noen å snakke med. Det trenger ikke dine foreldre å vite om.

Har du noen andre i din familie eller vennekrets du kan snakke med? Kanskje en annen muslimsk venninne? Du trenger ditt eget "fristed" hvor du kan være deg selv og sette ord på den frustrasjonen du har inni deg. Da blir utfordringene dine lettere å stå i.

Å bli kalt stygge ting, er rett og slett mobbing. Og det gjør vondt fordi det er fra de som skal gi deg omsorg og støtte.

Du skriver at du har stått i dette siden du var bare 9 år gammel. Jeg tenker at du må være en sterk og modig jente. Det er tøft det du går igjennom.

Tanker om selvmord er ofte et uttrykk for at tanker og følelser blir for smertefulle. Mange ønsker å få det bedre, men vet bare ikke hvordan. Det er ofte vanskelig å komme ut av smerten helt på egen hånd.

Jeg håper du velger livet! Ofte kan tøffe perioder i livet gjøre oss sterkere, slik at vi håndterer motgang bedre og bedre.

Har lagt ved noen artikler som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no