Liker ingen i klassen men later som jeg er venner for å ikke føle meg alene

Hei -

Så bra at du skriver til oss på ung.no. Jeg tror det er veldig mange som kjenner seg igjen i det du skriver.

Det er leit å lese at du må late som om du er venner med andre i klassen for å ikke føle deg alene. Det er vondt å ha følelsen av at man er ensom.

Jeg lurer litt på hvorfor du ikke liker de i klassen din og om du har andre, på andre arenaer, som du trives med.

Jeg syns du skal ha ros for at du allikevel henger med de i klassen. Kanskje du kan tenke at de er bra å være med i skolehverdagen, akkurat for at du ikke skal være alene?

Det er også viktig å snakke med noen når en kjenner på slike følelse av ensomhet som du beskriver. Du er nemlig ikke alene om å ha det slik og da er det godt å snakke med noen. Sammen kan dere finne ut hva du kan gjøre når tankene om at du er så alene dukker opp.

Så ta mot til deg og snakke med med noen voksne du stoler på, om hvordan du har det og dine opplevelser av å være så alene og ensom.

Da kan helsesykepleier på skolen være en du kan snakke med. Hun/han snakker ofte med barn og unge som synes dette med vennskap er vanskelig. Og når man føler på ensomhet.

En lærer er også en person som er vant til at barn og ungdom opplever det du beskriver.

Kan du snakke med en voksen hjemme? Foreldre kan være gode til å trøste og oppmuntre når livet føles vondt og urettferdig.

Hva er det du liker å holde på med? For mange kan også det å starte med en fritidsaktivitet ved å melde seg inn i en klubb eller forening, eller gå et kurs, være en fin arena til å treffe nye venner.

Det at dere har en felles interesse, gjør det lettere å bli kjent og dere har noe å bygge videre på. Da får du også venner utenom skolen. Et tips er å melde seg inn i Røde Kors, de har gode tilbud til ungdom på din alder.

Sjekk også ut denne Venne-appen. Kanskje det kan være noe for deg?

Mange sliter med at de er sjenerte og redde for å si eller gjøre noe dumt. Er det noe du kjenner igjen?

Det å utfordre seg selv, og flytte noen grenser og komme ut av komfortsonen sin, kan være nødvendig. Det vil koste litt i starten, men når du har gjennomført det og ser at det gikk bra vil det være en seier for deg.

Ta små steg og vær stolt av deg selv hver gang du har tatt initiativ til å snakke med noen du aldri har snakket med.

Ha en positiv monolog med deg selv der du bare fremhever dine gode sider. For eksempel si til deg selv:

• jeg klarer å bli kjent med andre
• det jeg sier er bra nok
• jeg gjør mitt beste
• jeg er god nok

eller noen andre setninger som passer.

Og som sagt, ta kontakt med helsesykepleier på skolen din. Her kan du få snakket om det du kjenner på og dine tanker som gir deg denne følelsen av å være alene når du er sammen med andre.

Jeg har lagt ved noen artikler under svaret, ta gjerne en kikk på de.

Ønsker deg alt godt og håper det var svar på ditt spørsmål :)

Vennlig hilsen helsesykepleier i samarbeid med ung.no