Hvordan kan jeg hjelpe vennen min?

Jente, 13

Hei! For ikke så lenge siden (3/4 mnd ca) så var alt normalt. Jeg hadde bra matlyst, og jeg spiste egentlig så mye som jeg alltid har gjort. Men for noen få måneder siden så fant jeg ut av at hun jenta jeg er forelsket i slet med selvskading og spiseforstyrrelser..😔 Og hun sa at jeg var den eneste hun hadde sagt det til. Og jeg viste ikke hva jeg skulle si!! Jeg ble jo HELT sjokka!! Og etter det fant jeg ut at hun faktisk har det VELDIG vanskelig!! Og det gjør meg såå trist! Fordi hun bryr seg alltid om andre og virker så glad. Og etter det hadde jeg skyldfølelse for at jeg ikke skjønte hvordan hun hadde det! Men jeg begynte og vurdere og spise mindre fordi jeg følte at jeg ville bli tynere. Men så gjorde jeg det ikke helt egentlig. Men greia er jo at jeg går hele dager uten og nesten spise noe.😅😅 I ferien og helgene så spiser jeg først kl:17:9] kanskje. Fordi jeg liksom bare alltid er så slapp og umotivert. Jeg skjønner ikke hva det betyr!Please hjelp meg med å skjønne hva dt r❤️

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei.

Så fint at du skriver til ung.no. og deler tankene dine med oss.

Jeg forstår at du synes det er leit med vennen din, og gjerne vil hjelpe henne, men det kan du ikke gjøre om du blir lik henne. Du må fortsette med dine vanlig måltider, med vanlig regelmessighet, sånn at du ikke ødelegger dine egne spisevaner.

Det er ikke vanskelig å forstå at du er trøtt, umotivert og slapp og mangler energi, hvis du ikke spiser i løpet av dagen.

Den beste hjelpen du kan gi vennen din, er ved å snakke med en voksen sånn at hun kan få profesjonell hjelp. Hvis hun har det vanskelig hjemme, så er det nok vanskelig å snakke med foreldrene hennes, men du kan snakke med dine foreldre, og du kan snakke med helsesykepleier på skole din. De voksne vil kunne være med å hjelpe vennen din.

Du skal være hennes venn. Støtte og prate med henne. Lytte til henne, men også sørge for at hun snakker med noen voksne. Du kan for eksempel følge henne til helsesykepleier.

Hun vil kanskje bli sur på deg i begynnelsen, når du er den eneste hun har snakket om vanskene sine med, men det får du tåle, bare hun får den hjelpen hun trenger.

For egen del kan du også gjerne snakke med helsesykepleier. Det hjelper å snakke om det som opptar tanker og følelser.

Jeg ønsker deg alt godt.

Lykke til!

Med vennlig hilsen helsesykepleier

Besvart: 6.1.2024