Besvimer, spiser lite, har selvmordstanker og selvskading

Hei du.

Så fint at du tar kontakt med oss - vi er her for å lytte og støtte og jeg vil gjerne minne deg på at det absolutt er mulig å få hjelp.

Det høres ikke bra ut at læreren din har sagt at det er "normalt å ha det sånn". Det er ikke en normaltilstand når man har besvimt pga væske- og matinntak. Dette er kroppen sin måte å si fra om at den absolutt ikke har det bra på.

Jeg tenker at mye av det du beskriver henger sammen med hverandre og vil påvirke hverandre. Det er lurt å begynne i en ende og så vil det andre bli bedre som følge av dette. Det naturlige stedet å begynne blir nettopp med væske- og matinntak for din del. Det at du ikke får i deg nok næring vil påvirke følelseslivet ditt i stor grad og gjøre deg mer sårbar for å få vanskelige følelser som igjen kan føre til selvskadingstrang og selvmordstanker. Tanker og følelser kan vi ikke direkte påvirke men det kan vi derimot med handling - med andre ord er det handlingen (få i seg nok mat og drikke) som må komme først.

Det er vondt å høre at foreldrene dine ikke har forstått alvoret over situasjonen eller ikke er i stand til å hjelpe på en god måte nå. Det blir derfor viktig og lurt å få kontakt med noen som kan hjelpe deg som er profesjonelle og er helsepersonell. De vil være mer vant til å jobbe med denne type problemstillinger og da vil du kunne få gode råd istedenfor merkelige råd slik som det høres ut som du fikk fra læreren (ved å si at det var "normalt"). Det første stedet man oppsøker vil gjerne være helsesykepleier på skolen. Der kan du gå selv uten henvisning, det er gratis og du får gyldig fravær. Du kan også oppsøke helsestasjon for ungdom der du bor - dette er også gratis og du kan gå uten henvisning. Ved behov for mer hjelp kan de du snakker med her anbefale kontakt med fastlege og mulig henvisning til psykolog/BUP.

Det finnes hjelp og du må ikke gi opp. Jeg heier på deg!

Med vennlig hilsen psykologen