Har depresjon, angst og selvmordstanker, hjelper ikke å snakke

Hei du

Så fint at du tar kontakt.

Det er vanskelig å kjenne på at ting går nedover og at man føler på at det ikke vil gå over.

Du forteller at du har depresjon og angst og at du har selvmordstanker. Når du har det såpass vanskelig så kan det være lett for å kjenne seg avstengt/ikke klare å gråte. Det er en del av depresjonen og depresjon kan absolutt "oppføre" seg sånn.

Du forteller at det ikke hjelper å snakke med noen og da vet jeg ikke om det er noe du tenker eller at du har erfart det. Dersom du har det så vanskelig at det går utover hverdagen din så er det lurt å få hjelp hos psykolog/BUP og det kan du få gjennom å få henvisning hos fastlegen (foreldre må være med). Det er ikke meningen at du skal sitte med så store vansker alene.

Du forteller at det startet i begynnelsen av 2024 og det betyr slik jeg forstår det at du har hatt det bedre før. Det er viktig å minne seg på nettopp dette - at ting faktisk kan føles annerledes. Du vil trenge å få gitt det tid til at det kan bli bra igjen og det er dermed kjempeviktig at du ikke setter deg selv og livet ditt i fare.

I tillegg til at samtaleterapi er anbefalt for depresjons- og angstlidelser så er det noen som trenger annen hjelp i tillegg som f.eks medisiner. Dette er det en lege som må vurdere. Det er også viktig og lurt å få tatt blodprøver hos fastlege for å utelukke andre ting som kan påvirke at man blir "avkoblet"/sliten som f.eks vitaminmangler.

Det blir også viktig å holde på med interesser du likte før og være med venner og familie som du bryr deg om. Selv om dette ikke frister eller føles "riktig" akkurat nå er det likevel noe man trenger å ha fokus på for at stegene ut av det vanskelige skal bli litt lettere. Det er også viktig og klokt med fokus på rutiner som søvn og mat. Pass på å stå opp og legge deg til ca samme tid hver dag og å få i deg nok mat og ofte nok måltider. Dette gjør at vi tåler livets påkjenninger litt bedre og det trenger man ekstra i vanskelige perioder.

Ønsker deg bare det beste og håper ting snart kjennes litt enklere.

Med vennlig hilsen psykologen