Begynner å føle at all hjelp forsvinner, orker ikke det i mange måneder

Hei,

Så det bra aer mange ting som er bedre og på plass, og samtidig så forstår jeg på deg at du kjenner deg fortvila og bekymra.

Det kan være litt typisk at når ting går bra så slipper en del av støtten eller hjelpen opp, og så kjennes det plutselig ut som hverdagen vakler litt mer igjen.

Når du har vansker og opplevelser som du refererer til her, så er det klart viktig å ha et sikkerhetsnett og hjelp underveis. Ikke fordi du er svak, men fordi alle trenger hjelp, og dine vansker krever mye oppfølging over tid.

Om det er sånn at det er et hull i helsehjelpen din nå så vil jeg råde deg til å snakke med fastlegen din for å få klarhet i hva som skjer videre.

Er det for eksempel sånn at det faktisk er sendt en henvisning, og hvor lang tid er i så fall ventetiden? Når du vet mer om det, kan det være letter å forholde seg til hva du skal gjøre i mellomtiden, og du kan lage en plan med fastlegen.

Det er også sånn at om du kjenner deg dårlig eller verre nå, så kan du snakke med fastlegen om henvisning til DPS eller alternativer for raskere hjelp. Kanskje kan det hjelpe å få presisert til personen henvisningen er sendt til at det er fint med snarlig plass, og at henvisningen burde eller kunne vært sendt før, om det er tilfellet.

Kanskje finnes det også noe lavterskeltilbud - altså tilbud der du selv tar kontakt - mens du venter på ny, fast psykolog?

Studiestedet ditt har for eksempel antakelig psykolog, eller du kan snakke med noen på Helsestasjon for ungdom. Det finnes også ofte lavterskeltilbud i kommuner/bydeler.

Uansett tenker jeg det er viktig at du søker støtte hos familie, venner og eventuelt helsevesenet når det kjennes ut som det blir for mye.

Det kan både hjelpe deg helt konkret ved at du får hjelp til konkrete ting som søknader, henvisninger og mer hjelp, i tillegg til at du kan få hjelp til å kjenne deg mindre overveldet av det som er stressende og vanskelig.

Jeg legger ved noen artikler og lenker til deg, og håper dette hjelper deg videre. Det høres ut som det er mange fine ting i livet ditt som fungerer godt, og jeg ønsker deg masse lykke til videre.

Helt til sist vil jeg legge til at det ikke i seg selv er farlig å ha vanskelige tanker og følelser. Når du har strevd mye er det lett å få litt panikk når noe kjennes vondt og vanskelig ut igjen. Og som sagt er det fint om du får terapi og hjelp.

Likevel er det viktig å huske på at det å få en vond tanke, en vond følelse, eller streve noe med søvn ikke er verdens undergang eller betyr at alt kommer til å gå dårlig. Det er også en naturlig del av livet.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no