Hvordan kan jeg klare å være med halvsøsteren min?

Jente, 19

Hei. Jeg sliter med å like halvsøsteren min. Hun er 20 år eldre enn meg og er snill og sånt, men alt hun gjør irriterer meg. Hun har tatt slankeoperasjon fordi hun var feit og nå skryter hun hele tiden av hvor lite hun spiser. Hun gjør hvert måltid litt kleint når hun er på besøk. Jeg har hatt en spiseforstyrrelse som ikke så mange vet om, så jeg skjønner at hun ikke kan vite det, men jeg blir irritert av at hun ikke tenker. Hun er ikke så intelligent og det irriterer meg. Jeg føler meg som ett dårlig menneske fordi jeg sliter med å like hun. Vi er EKSTREMT ulike, men må jo fungere sammen siden vi er familie. Jeg vet ikke hvorfor, men jeg føler ett stort sinne mot hun. Jeg skjønner ikke helt hvor det kommer fra. Vi har felles mor, og jeg føler ikke på noe sjalusi. Har dere tips til hvordan jeg kan klare å være med hun? Akkurat nå sliten jeg med å være sammen med hun mer enn 2 dager, Og i feriene blir hun ofte 2-3 uker.

Hei!

Du trenger absolutt ikke føle deg som et dårlig menneske selv om du kjenner på sinne og irritasjon mot halvsøsteren din. Det er forståelig at det blir provoserende å være rundt henne når hun snakker om spising. Du har jo selv strevd med mat og da kan det vekke sterke negative følelser å høre om noen snakke om å spise lite som noe de er gode på.

Når man blir sint uten å helt skjønne det, kan det være nyttig å undersøke hva som ligger under sinnet. For sinne er ofte en følelse som på en måte “beskytter” andre følelser. Kanskje minner det søsteren din sier om en periode der du hadde det vondt, selv om det ikke var synlig for de andre rundt? Kanskje blir det sårt at hun beskriver noe som positivt som du forbinder med noe veldig vanskelig? Eller kanskje føler du deg misforstått av henne? Uansett hva det er så kan det være fint å gi seg selv lov til å reagere som man gjør. For først da kan forstå mer av det.

Du spør hvordan du skal klare å være med halvsøsteren din.

Hvis hun begynner å snakke om mat og spising på en provoserende måte så kan det være lurt at du på forhånd har bestemt deg hva du vil gjøre når temaet kommer opp.

Du kan for eksempel forsøke å skifte samtaletema eller du kan gå litt vekk. Gå på kjøkkenet og hente noe å drikke, rydde litt, gå på do, si at du må ta en telefon eller noe annet.

Hvis det kjennes trygt nok så kan du også sette en grense ved å si at du synes mat og hvor lite man spiser er noe som er litt vanskelig å snakke om. Du har helt lov å si det uten å måtte forklare alt som har skjedd med deg tidligere. Kanskje halvsøsteren din tar hintet da?

Et annet alternativ er å være sammen med stesøsteren din utenom matsituasjoner. F.eks se noe på TV, spille et spill eller gå en tur ut.

Jeg tenker også at det er lurt å ha andre familiemedlemmer til stede sammen med dere. Da slipper du å forholde deg så mye til akkurat halvsøsteren din.

Og hvis du ikke ønsker å være så lenge sammen med henne som 2-3 uker de gangene det skjer, så er det helt lov å si ifra til moren din og spørre om hjelp til å finne alternative løsninger. Du trenger ikke kritisere halvsøsteren din men bare si at det noen ganger kan bli slitsomt for deg og at det da er bedre at dere er sammen litt av gangen og at det forblir hyggelig. Det er ikke uvanlig i det hele tatt å ha det sånn med familiemedlemmer.

Tenk også at du ikke trenger å ta ansvar for det halvsøsteren din sier. For du kan jo ikke endre henne. Du har ansvar for deg og hun for seg. Det er lov å distansere seg!

Jeg håper dette ga noen konkrete tips du kan ta med deg. I tillegg vil jeg anbefale deg å lese artiklene jeg har lagt ved under. De har flere tips jeg tror du kan ha nytte av.

Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no

Besvart: 18.10.2026