De siste månedene har jeg opplevd noe jeg tror kan være panikkangst.

Hei,

Takk for at du skriver til oss om den panikkangsten du har fått. Jeg forstår at det er veldig ubehagelig og frustrerende.

Panikkangstanfall oppstår når hjernen feiltolker (indre eller ytre) situasjoner eller signaler, og kroppen fryktaktiveres; gjerne med symptomer som hjertebank, skjelving, pustevansker, brystsmerter, svimmelhet og kvalme.

Det utløses ofte av at tidligere traume blir trigget eller en intens opplevelse av å føle seg låst, trengt opp i et hjørne og ikke se noen utvei.

For deg så er din angst-trigger sykehus. Kanskje fordi du har noen dårlige erfaringer eller traumer knyttet til det?

Det er egentlig ikke så viktig å finne ut hvorfor sykehus er din trigger, men viktigere å ufarliggjøre det for deg selv. Det er jo en feiltolkning av fare, siden du ikke er i reell fare. Derfor viktig at du jobber med å berolige tankene og kroppen knyttet til sykehus.

Se kort video om panikkangst her.

Kan også anbefale selvhjelp for panikkangst, trykk her.

Siden du i tillegg sliter med å slappe av og har lett for å bli engstelig og stresset, vil jeg anta at du vil ha godt utbytte av å utøve mindfulness.

Trening i mindfulness kan styrke evnen til å leve i nuet. Det kan bidra til å redusere negativt stress og øke livskvaliteten.

Vi mennesker er mest tilfredse når vi er oppmerksomt til stede idet vi opplever og gjør. Men å leve i nuet er ikke lett. Vi bombarderes hele tiden med inntrykk som stjeler vår oppmerksomhet. Dessuten har vi så lett for å leve i fortid eller fremtid.

Vi grubler over ting som har skjedd, kanskje noe vi skammer oss over, angrer på eller er bitter for. Samtidig har vi en tendens til å forestille oss alt det ubehagelige som kan komme til å skje. Slik stenger mørke flekker i fortiden og bekymringer for fremtiden for opplevelser her og nå.

Det er tanker, og ikke handlinger, som sliter mest på oss. Derfor gjør nærvær oss godt. Vi trenger å rette blikket mot det vi opplever og gjør, og den sammenhengen vi er i. Å være til stede i seg selv betyr også å komme i kontakt med egne følelser, som tristhet, sinne og lengsler. Men det er det ikke alle som våger, og så snyter vi oss selv. For tilstedeværelse er også en forutsetning for å komme i kontakt med de gode følelsene og våre behov.

Det er derfor viktig at du finner gode strategier for å dempe aktiveringen av kroppen din. Det kan være gjennom gode pusteøvelser, meditasjon, mindfulness, yoga, rolig musikk, annen rolig trening av kroppen.

Bruk kroppen og tankene til å dempe aktiveringen, ikke bruk unngåelse (det bare opprettholder angsten). Øv deg på å finne gode "mantra" i tankene, som handler om å trøste, berolige, forsikre deg selv om at du ikke er i fare. Gjør dette samtidig som du beveger kroppen for da jobber hjernehalvdelene på en bedre måte og du tenker mer logisk og fornuftig.

Her kan du få hjelp av mange apper og youtube videoer som har veiledning i f.eks. mindfulness.

Har lagt ved noen artikler og forslag til apper som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no