Hvorfor ville ikke venninnen min ha hjelp for sin anoreksi?

Hei

Så forferdelig trist og vondt for deg å miste en venninne i selvmord.

Det er på ingen måte lett å forstå alt som kan ligge bak et så dramatisk valg som det å avslutte sitt eget liv er.

Årsaken er nok sammensatt og svaret mitt kan nok ikke gi deg hele forståelsen av det. I seg selv er det å leve med en så alvorlig spiseforstyrrelse fryktelig strevsomt og vanskelig. Anoreksi er den mest dødelige av alle psykiske lidelser.

Noen dør på grunn av langvarig sult-tilstand. Til slutt klarer ikke kroppen mer da det tæres på alle indre organer som til slutt "kollapser". Noen dør på grunn av selvmord.

Anoreksi er en spiseforstyrrelse som utløses av energiunderskudd.

Ettersom kroppen slankes, slankes også indre organer, også hjernen. Noe av det som da skjer, er at kroppen mister masse fettvev.

Fettvev produserer og regulerer viktige hormoner som påvirker hvordan vi har det. Når viktig fettvev slankes bort, mister kroppen evne til å produsere og regulere hormoner som blant annet er av betydning for vår sult og metthetsregulering, og vår evne til å regulere følelser.

Med lite energi, og dårlig regulering av hormoner som medfører feilsignaler til hjernen og kroppen, opplever den som er syk å bli mer trist, lei seg, fortere sint, og vil ofte si og gjør ting de ellers ikke ville gjort. Venner og familie vil ofte beskrive en personlighetsforandring hos den syke. Dette kan medføre en økt følelse av skam, skyld og tanker om å være en dårlig person, en person som ikke fortjener å ha det bra og veldig dårlig selvfølelse.

Dette kan forklare hvorfor venninne din gradvis har isolert seg og ikke ville snakke med noen. Hun kan ha følt seg veldig annerledes.

I tillegg er anoreksi er en sykdom som gir den syke manglende forståelse av egen situasjon. Altså at vedkommende ikke føler seg syk. Den syke vil ofte ikke kjenne seg igjen i andres bekymring for dem. Anoreksien kan få den syke til å tro at andre, familie og venner bare prøver å lure vedkommende, at de ikke forstår hvordan hun faktisk har det. Det kan være årsak til at venninnen din ikke ville åpne seg for psykologen sin, i tillegg til at hun kanskje ikke hadde noe eget ønske om å bli frisk.

Når kroppen over lang tid opplever å være i sult, vil den sende masse tanker om mat til hjernen. Disse tankene om mat kan forstyrre konsentrasjon og endre den sykes interesser. Noe som gjør at de vil være opptatt av mat, kropp og/eller trening, fremfor det andre venner snakker om.

Sult-tilstanden og manglende evne til god regulering av hormoner kan medføre at personen får angst og depresjon med påfølgende negative tanker, og noen ganger selvmordstanker.

Noen mener at personer som har tatt en beslutning om å avslutte eget liv, ofte virker lettere til sinns i forveien. Som om de er lettet over å ha bestemt seg. Men dette vet kanskje bare den som har avsluttet livet sitt.

Ønsker deg alt godt.
Vennlig hilsen psykiatrisk sykepleier for ung.no