Hvordan få hjelp med depresjon og spiseforstyrrelse?

Jente, 16

Hei, jeg føler at jeg ikke orker livet lenger. Jeg er lei av folk, familie, skole, venner og sport jeg gjorde. Jeg får ikke nokk søvn, har godt ned i vekt og har mistet alt motivasjon og det trenger jeg virkelig nå for å få gode karakterer til vg2 men klarer ikke. Jeg har vært deprimert fra 11-14 men sa ikke til noen og ble ikke behandlet. Kom tilbake i september så ble det bedre i juletiden, men er fullt tilbake nå og alt føles så vanskelig ut. Så jeg har tenkt å ende livet å gjort alt for å ødlegge helsa mi. Nå spiser jeg og sover for lite med vilje, drikker lite vann, drar meg selv langt ned, men så føler jeg at det er ikke døden jeg vil. jeg vil bare få slutt på alt dette. Det er så tungt både fysisk og psykisk og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Litt av målet mitt med å gå ned så mye i vekt var for å garantere en plass i bup (Jeg vet det ikke er bra gjort av meg) fordi det føles ut som om jeg trenger skikkelig hjelp fordi jeg orker dette ikke.

Svar

Kjære deg

Jeg blir så bekymret for deg. Det er slett ikke bra at du ikke spiser, drikker eller sover.

Du er i risiko for å utvikle anoreksi, en lidelse som utløses av energiunderskudd. En lidelse du kan bli svært alvorlig syk av. Noe som kan resultere i at hele ungdomstiden din går med til noe helt annet enn normale ting som gir livet mening og innhold.

Saken er at hjernen slankes når du spiser for lite. Det gjør også indre organer. Når hjernen og kroppen slankes, mister du viktig fettvev som produserer og regulerer viktige hormoner.

Hormoner som berøres er blant annet sult- og metthetshormoner, kjønnshormoner, søvnhormoner og hormoner som regulerer fordøyelse og humør.

Spesielt sårbart er serotonin og dopamin. Lyst og belønningshormoner. Når disse hormonene forstyrres, blir følelsesregulering svært vanskelig.

Det kan innebærer at du blir fortere lei deg og sint, at du får økt angst og depressive tanker og følelser. Du får dårligere selvfølelse og en svært negativ tankegang om deg selv.

Ettersom energiunderskudd gjør at kroppen skriker etter mat og nærig, vil du få masse tanker om mat. Disse kan forstyrre din konsentrasjon og opplevelse av å ikke mestre andre hverdagslige ting som skole og venner. Det kan medføre at du isolerer deg mer.

Jeg vil så innstendig be deg søke hjelp, heller enn å sulte deg ned i vekt.

Ved å bruke ordene dine, språket ditt, kan du fortelle fastlegen din akkurat det samme du har skrevet til oss. Det er ikke vekten i seg selv, alene, som tilsier om du bør få behandling i BUP eller ikke. Det er symptomene du beskriver over som er viktige.

For at legen skal forstå hvor vanskelig du har det, og at du trenger en henvisning til behandling, er det viktig at du er ærlig og forteller akkurat hvordan du har det.

Du kan vise til nasjonal faglig retningslinje for behandling av spiseforstyrrelser, hvor det står at unge skal henvises raskt til behandling ved mistanke om spiseforstyrrelse.

Samtidig vil jeg be deg starte med å spise. Det utelukker ikke at du får hjelp, når du har så stort psykisk strev. Depresjon er i seg selv en diagnose som skal stilles av lege og en tilstand som krever behandling.

Fortell at du ikke orker dette lenger, at du ikke orker livet lenger, at du trenger og ønsker hjelp.

Ønsker deg alt godt.
Vennlig hilsen psykiatrisk sykepleier for ung.no

Besvart: 23.1.2025