Er jeg syk nok til å få hjelp for spiseforstyrrelsen min?
Annet, 18
Føler at jeg ikke er “dårlig” nok til å få hjelp med spiseforstyrrelsen min. Men samtidig som jeg føler dette, vil jeg heller ikke ha hjelp. jeg hadde fått enda værre selvmordstanker enn det jeg har nå hvis jeg hadde gått opp i vekt. mista rundt 20 kg på ett år. veier rundt 44-45 og er 163 høy og jeg føler at hver dag blir bare lengre og lengre. føles håpløst ut. og i tilleg er jeg fortsatt feit. føles jo helt cringe ut å skrive dette og lese det om igjen, jeg vet at tankene mine er tullete, men vil gjerne bare ha litt råd som kommer fra noen andre enn hodet mitt.
Svar
Hei
Det du skriver om handler nettopp om noe av det som gjør det så strevsomt å ha en spiseforstyrrelse.
Du beskriver hvordan spiseforstyrrelsen gjør deg ambivalent. Noe som er helt vanlig. 
Å være ambivalent betyr at du har motstridende følelser og/eller holdninger til noe som berører deg. Ambivalent betyr også å være tvilende eller usikker.
Det gir deg den delte opplevelsen av å både ville ha hjelp, og ikke ville ha hjelp. På en måter kjenner du sikkert selv at spiseforstyrrelsen gjør livet ditt strevsomt, samtidig som spiseforstyrrelsen vil sørge for å holde på prosjektet som er å være tynn.
Når du forener deg med, eller velger å tro på spiseforstyrrelsen i prosjektet som handler om å være tynn, eller bli tynnere, blir det også vanskelig for andre å hjelpe deg.
Å fortsette slankeprosjekt eller holde på undervekt, opprettholder spiseforstyrrelsen din. Det opprettholder ambivalens og motstridende følelser.
Dette skjer på grunn av at kroppen din er i energiunderskudd.
Anoreksi er en spiseforstyrrelse som utløses av energiunderskudd enten ved slanking, overtrening eller andre grunner som gjør at du spiser betydelig mindre enn det kroppen din trenger.
Når kroppen er i energiunderskudd slankes den. Det rammer energilagre i organer som muskler, lever og fettvev. Fordi kroppen trenger tilgang til energi for å holde hjerne og indre organer i gang.
Når du slanker bort fettvev mister du samtidig fettmasse i hjernen som produserer og regulerer viktige hormoner. Kroppen mister evnen til å regulerer hormoner som har betydning for dine tanker og følelser, sult og metthetsfølelse, kjønnshormoner og søvnhormoner. Samtidig er det en svært stressende sitasjon for kroppen din å være i sult. Den helst vil at du skal ut å finne deg mat.
Sult gir mye uro i kroppen, samt pågående tanker om mat. Følelsesregulering blir vanskelig, med økt angst og depressive tanker, dårligere selvfølelse og alvorlige selvmordstanker blant annet.
Da skjønner jeg godt at det føles helt cringe ut for deg.
Du er syk nok til å få hjelp, bare du ønsker det selv og vil samarbeide om å bli frisk. Du må nemlig gjøre den største jobben selv. Det er å spise tilstrekkelig til å normalisere fettmasse i hjernen og på kroppen. Kroppen må få nok energi. Da kan du få tilgang til andre vanskelige ting du eventuelt strever med. Slik at du kan få det bedre.
For å klare å spise tilstrekkelig, kan det være godt med støtte fra en behandler og de rundt deg. De kan minne deg på hva som er ditt eget prosjekt, slik at du kan overvinne spiseforstyrrelsens lyst til å fortsatt være tynn.
Denne artikkelen handler om sult og kan være nyttig lesning for deg.
Ønsker deg alt godt.
Vennlig hilsen psykiatrisk sykepleier for ung.no
Besvart: 21.12.2024
Fikk du svar på det du lurte på?
Spørsmål og svar som ligner
Still oss et spørsmål
Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.
Still et spørsmål
