Jeg har aldri helt klart og stoppe disse tankene.

Gutt, 15

Hei, bare før jeg begynner så skriver jeg egentlig bare dette for og få litt lettelse og noen svar på spørsmål. Jeg vet ikke helt når det begynte men jeg husker jeg var enten 8 eller 9, jeg bare plutselig ble skikkelig lei meg. Jeg husker at jeg følte meg tung i hodet og ble stille. Jeg viste egt ikke helt hva det var så jeg snakket med pappa som er psykiater. Det jeg husker var at han ville ikke høre på hva jeg skulle si selv om at jeg sa at jeg var sikkelig lei meg. I etter kant skjønte jeg at han hadde bare ikke lyst på mer jobb. Jeg har aldri helt klart og stoppe disse tankene. Da jeg var 11 døde ei jente som jeg trente med, hun døde av hjernehinne betenelse. Etter den kvelden har alt bare blitt værre nå klarer jeg ikke og slutte og tenke på og drepe meg selv. Nå er jeg 15 og tankene har ikke stoppet, i går knuttet jeg en hengmansknyte og prøvde og drepe meg selv ( det funket selvsagt ikke siden jeg skriver dette ). Ivertfall vill jeg bare vite hvorfor har jeg disse tankene?

Svar

Hei,

Takk for at du skriver til oss i ung.no

Jeg forstår at det er frustrerende å ha ubehagelige og vonde tanker, som du bare ikke klarer å få ut av hodet. Og trist å lese at du ble avvist av pappaen din, på tross av at han har mye kunnskap om psykisk helse og uhelse. Det er vondt å oppleve.

Det er forferdelig å oppleve at en ung jente dør og du ikke har noen å snakke med om de vonde tankene og følelsene som kom etter det.

Jeg får inntrykk av at du har bært på tunge tanker altfor lenge, uten å ha noen å dele disse med. Etter så lang tid med vonde tanker og følelser, har du fått selvmordstanker.

Vonde følelser skal ikke unngås eller flytes fra, da blir det til en krig i sjelen. I stedet for å flykte fra vonde tanker og følelser, kan du våge å kjenne på de, snakke om de, beskrive de, være i de og bearbeide de - helst sammen med noen som kan være en støtte for deg, og som vil lytte uten å dømme.

Nå som du har fått så sterke selvmordstanker, er det ekstra viktig at du oppsøker hjelp. En god start, kan være å snakke med helsesykepleier på skolen, lærer, rådgiver eller en annen voksen som du velger å stole på.

Du kan også ringe for å snakke med noen voksne på Kors på halsen eller Alarmtelefon for barn og unge

Du skal ikke trenge å ha det så vondt og bære på så mye alene, det gjør det bare verre for deg. Livet kan bli så fint og bra, hvis du bare gir det en sjanse.

Har lagt ved noen artikler og forslag til apper som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no

Besvart: 20.11.2024