Hvordan kan jeg forholde meg til arrene mine som voksen?

Jente, 19

Hei, jeg lurte på hvordan jeg bedre kan forholde meg til selvskadingsarrene mine som voksen? På skolen i biologien skulle vi ta blodtrykk på hverandre, og en jeg har blitt litt kjent med og sitter ved siden av insisterte på at det skulle gjøres på venstre arm. Det er der arrene er på underarmen. De er gamle og grodd, men tjukke, rød/lilla og synes godt. Hun ble overrasket og sa jeg kunne ha på genseren når vi skulle bruke den digitale, som var en lettelse. Jeg prøver å skape et bilde av meg selv til omverdenen at jeg er en glad og hyggelig type, men det blir ødelagt når jeg plutselig endrer meg helt i sånne situasjoner. Jeg selvskader ikke ofte, men jeg vet jeg kommer til å gjøre det igjen. Hvis jeg skal bli lege, å må vaske henda helt opp til albuen, hva vil mine medstudenter og kollegaer tenke om meg da? Ingen av oss sa noe, det blir bare en sånn ting man ikke snakker om og jeg får aldri vite hva hun tenker. Jeg vil ikke kvitte meg med arrene nå, bare når sånne ting skjer.

Svar

Hei,

Takk for at du skriver til oss om noe som er så viktig og som jeg tror er veldig aktuelt for mange.

Jeg forstår at du blir veldig selvbevisst når andre kan se arrene dine, og at det da kommer mange tanker om hva andre kan tenke.

Jeg tror mange ser på sine selvskadingsarr som veldig personlige, og de forteller en historie om psykisk smerte, som er intim, personlig og sårbar. Det er forståelig at du ikke ønsker å dele det med så mange.

Likevel er det viktig at du kvitter deg med følelsen av skam, for jeg tror det er "synderen" her og det er skammen som ødelegger for deg.

Du har ingenting å skamme deg over! Arrene dine forteller en historie som viser at du har vært igjennom noe vanskelig og vondt. Det er ikke din skyld at det har blitt sånn, du ønsker jo ikke det.

Kanskje du kan øve deg litt på å fortelle om hvorfor du selvskader. Ved å sette ord på de vanskelige følelsene, er det mange som ikke lenger har behov for å skade seg selv. Tankene, følelsene og minnene kan være utrolig vonde å ha i bevisstheten, men de skader deg ikke. Du kan velge å ha de, og gi deg selv omsorg og støtte, se den jenta som har det vondt og gi henne godhet, varme og vennlighet, i stedet.

Undertrykte følelser blir til en krig i sjelen, mens følelser vi ikke anerkjenner at vi har eller tar ansvar for, overføres til andre, og da blir det krig med omverdenen.

Har lagt ved noen artikler og forslag til apper som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no

Besvart: 21.10.2025