Mamma sliter etter bruddet med pappa, hun trenger hjelp

Hei!

Dette høres veldig vanskelig ut for dere alle. Det er fint at du er oppmerksom på moren din, at du ser hvordan hun strever, og vil hjelpe. Samtidig blir jeg også bekymret for deg! Det er tydelig at du tar dette inn over deg. Det at kroppen din har reagert med angstlignende symptomer nå i jula, det skal du ta på alvor. Det som har skjedd med deg tenker jeg er en helt normal reaksjon på hele denne vanskelige situasjonen, og det er ingenting farlig. Men det kan likevel bli utrolig slitsomt og vondt for deg om dette utvikler seg over tid.

Det er vanlig for voksne å reagere sterkt etter en skilsmisse. Ennå verre blir det om det er utroskap inne i bildet. Det er en stor og opprivende hendelse når en familie brytes opp, så jeg kan forstå at moren din er helt knust. Noen klarer å komme seg videre selv om de bærer på sorgen og sviket. Men andre kan bli gående i en "loop", som du så godt beskriver at skjer med moren din. En loop kommer man sjelden ut av alene. De fleste som har det som moren din vil trenge hjelp fra en nøytral fagperson til å sortere litt mer av de tankene og følelsene som har satt seg fast inni kroppen. Særlig når det har vært vanskelig i over 2,5 år, det er jo lenge.

Jeg vet at privatpraktiserende psykolog er dyrt og jeg forstår at moren din ikke kan ta seg råd til det. Men det finnes psykologer som har driftsavtaler med staten og det finnes psykologer i psykiatrien, som er til for alle innbyggere i Norge. Disse koster mye mindre enn privat for da er det vanlige "lege-takster" som gjelder. Det er også et tak på hvor mye man betaler. For å få komme til en slik psykolog må man først gå til fastlegen sin og be om henvisning.

Din mor sin situasjon vil kvalifisere for en slik henvisning, tror jeg. Men hun må jo selv ville det. Kan du foreslå dette for henne? Jeg skjønner at hun er skeptisk til om psykolog vil hjelpe (det finnes jo ingen garanti for det) men min erfaring er at det finnes gode verktøy og strategier når ting er fastlåst, og for mange er det hjelpsomt å snakke ut med en som er helt nøytral og upartisk, og som kan faget.

Et annet alternativ, som er helt gratis, er å gå å snakke med en psykolog/familieterapeut på et familievernkontor. Foreldrene dine var helt sikkert der for å megle i forbindelse med selve skilsmissen. Moren din har rett på samtaler på familievernkontoret nå også, dersom hun fortsatt strever med bruddet. Du og søsteren din kan også få bli med til samtaler om det er greit for mamma.

Et tredje forslag er at moren din tar kontakt med det psykiske helsetilbudet i kommunen dere bor i. Jeg vet ikke hvor dere bor så jeg kan ikke legge ved en konkret link men du kan lese litt her. Det er gratis, og de som jobber der er flinke folk (ofte psykologer og psykiatrisk sykepleier).

Alle disse tilbudene er der for moren din men du kan jo ikke tvinge henne eller kreve at hun skal be om hjelp. Men du har rett til å ta vare på deg selv og du har rett på trygghet og omsorg. Så hvis ting blir verre, så må du - på vegne av deg selv og søsteren din - snakke med en annen voksen du er trygg på. Det kan være faren din, en besteforelder, tante/onkel, en venninne av mamma, eller andre i nettverket deres. Fortell hvordan det er å leve med mamma om dagen og at du er bekymra. Det er ikke å sladre, det er å vise omsorg.

Du kan også vurdere å gå til helsesykepleier på skolen din. Helsesykepleier kan masse om psykisk helse og familieproblemer, og har taushetsplikt. Her kan du forklare hvordan mammas psykiske tilstand virker på deg. Kanskje dere sammen kan be inn mamma til en samtale?

I denne tiden er det også viktig at du forsøker å gjøre ting som gir deg gode opplevelser. Du skriver at det går bra med deg selv om du har kjent på stress og angstlignende symptomer. Det er godt å høre. Fortsett å ta godt vare på deg selv. Det å være sammen med venner, gjøre aktiviteter utenfor hjemmet etc, kan være godt for deg. Det er viktig å forsøke å få tankene over på noe annet. Husk at det aldri er din skyld at mamma strever. Det er foreldres ansvar å ta vare på seg selv.

Håper dette ga deg noen svar og innspill du kan bruke. Under her har jeg i tillegg lagt ved noen artikler som handler om det å ha foreldre som strever, og hva man kan gjøre.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no