Er det egentlig noen der ute som er ment for meg?

Hei,

Takk for at du skriver til ung.no.

Det du beskriver høres veldig belastende ut å gå med over tid. Når man ofte føler seg avvist, kan hjernen begynne å tolke mange situasjoner som “bevis” på at man ikke er likt, selv når det ikke nødvendigvis er tilfellet.

Det er viktig å vite at å bli ignorert, korte svar eller at folk ikke tar kontakt, ikke automatisk betyr at noen misliker deg. I ungdomsmiljøer er mange opptatt av seg selv, usikre, eller sosialt klønete, det kan lett misforstås som avvisning.

Når du går med en forventning om å bli dømt eller avvist, kan du også bli mer anspent eller på vakt i møte med andre. Det kan påvirke hvordan du oppleves sosialt, uten at det betyr at det er noe “feil” med deg.

Tankene du har om at “ingen liker meg” og “det er noe galt med meg” er alvorlige tanker å bære alene. De sier mer om hvordan du har det akkurat nå, enn om din faktiske verdi eller hvordan andre ser deg.

Det du kjenner på er noe mange opplever i perioder, og det kan endre seg. Men det er viktig at du ikke står alene i det.

Har du noen voksen du stoler på, for eksempel helsesykepleier på skolen, som du kan snakke med om dette?

Håper svaret mitt er til hjelp. Ønsker deg alt godt!

Vennlig hilsen

helsesykepleier

Vi har valgt ut dette for deg

Dette kan du snakke med helsesykepleier om