Fikler med håret og biter negler.

Hei

Så bra du skriver hit til oss her i ung.no!

Når du fikler med håret og biter negler så tror jeg dette er en nervøs uvane du har lagt deg til. Deter nok mest sannsynlig ikke en tvangshandling. Men jeg kan ikke diagnostisere deg her over nettet da dette mediet ikke er egnet for slike vurderinger. Men det fine med uvaner er at du kan slutte med de.

Det krever både motivasjon, tålmodighet og vilje til å gå inn for å slutte. Ofte er det blitt en automatisk handling, som man rett og slett ikke legger merke til at skjer.

Det som derfor er viktig, er å finne ut hva som trigger hårfiklingen og neglebitingen. Er det fordi du kjeder deg, stresser, føler det usikker eller nervøs? Med andre ord skal du bli bevisst hva som skjer med deg når du er igang.

Når du har identifisert situasjonene, må du forsøke å finne en annen måte å avreagere på. Hvordan kan du avlede oppmerksomheten din fra håret/neglene og over på noe annet? For eksempel kan du ha noe på lur som opptar fingrene dine, som du kan fikle med når du tar deg selv i å ville bite på neglene. Kanskje et strikketøy, perler du kan tre på en snor, tegnesaker eller liknende. Du kan også bestemme deg for å gjøre andre ting som å sette deg på hendene, ha på små fingervanter, folde hendene, eller bare ta et par dype pust når du kjenner at du "må" ta deg i håret. Du kan puttet hendene i lomma med det samme du tar deg selv i ta i håret, det bidrar til å gjøre deg med bevisst på uvanen.

Sett deg delmål for å gjøre det litt lettere å la det være. Du kan for eksempel bestemme deg for at du ikke skal ta på håret på skolen. Vær bevisst, og ha fokus på å holde fingrene borte fra håret. Når du har klart å venne deg av med å gjøre det på skolen, kan neste må være en annen situasjon.

Tenk ut et mantra som hyller når du klarer å la vær. Skriv det ned, og gjenta det for deg selv flere ganger daglig. På denne måten blir du bevisst også når du ikke gjør det, som på sikt vil gjøre det lettere å la være.

Å venne seg av med en uvane krever tid og innsats. Det er ikke gjort over natten. I tillegg til å følge rådene mine kan du kanskje snakke med helsesykepleier på skolen din og fastlegen din. De kan hjelpe deg å nå målene dine. Ofte er det lettere å nå et mål om man har en å jobbe sammen med.

Legger ved noen artikler her til deg. Ønsker deg masse lykke til videre!

Med vennlig hilsen Spesialist i Psykisk Helse, ung.no