Jeg har blitt mishandlet og sliter

Hei!

Så fint at du skriver inn her til oss i ung.no.

Så fælt å lese om det du har opplevd, det er ikke noe rart i det hele tatt at du har reaksjoner på dette som du sliter med. Jeg er litt usikker på om jeg har forstått det riktig, er det slik at det er psykologen du gikk/går (?) til som ikke trodde på deg og tolket at du mente de var slemme, eller familien din/mammaen din og kjæresten din? Det må ha vært veldig vondt å kjenne på at ingen trodde deg eller hjalp deg, og du må ha følt deg veldig alene.

Det er fint å høre at du var modig nok til å søke hjelp, men trist at du ikke opplever at det var til tilstrekkelig hjelp. Om du fremdeles går i behandling er det viktig at du forteller til psykologen din om dette, og om hva du ønsker og trenger av hjelp. Det å ha vært utsatt for vold, særlig av en forelder som skal være den en søker trygghet hos, kan være skremmende og potensielt traumatiserende. Det kan også det å være utsatt for psykisk vold og seksuelle overgrep. Da kan det være vanlig å oppleve fysiske reaksjoner i kroppen som du skriver. Andre reaksjoner kan være mareritt eller flashbacks etterpå, endringer i tanker og humør (som tristhet, økt irritabilitet/sinneutbrudd, tanker om at ingen er til å stole på) og endringer i matlyst og søvn.

Hvor kan man få hjelp? Hvis man har store plager med dette og sliter med å fungere i hverdagen, som det kan virke som du gjør, er det viktig å oppsøke hjelp. Hvis du ikke har tillitt til at psykologen du har gått til kan hjelpe deg, eller det er avsluttet, anbefaler jeg deg å snakke med noen andre slik at du kan få hjelp. Det kan være studenthelsetjenesten om du er student. Du kan også snakke med fastlegen din, som kan hjelpe deg med å finne ut hvor du kan få best hjelp fremover, gjennom f.eks psykologsamtaler hvor du kan få bearbeidet det du har opplevd. Legen kan f.eks henvise deg til DPS -psykisk helsevern for voksne, eller finne om det er kommunale tilbud der du bor hvor du kan få oppfølging. Det kan også være fint å sette litt ord på hvordan du har det til andre rundt deg som du stoler på, som gode venner, eller andre voksenpersoner f.eks på skolen. Det er tungt å gå å bære på mye vonde minner alene. Hvis du får tanker igjen om å ville dø eller tanker om å ville skade deg selv eller selvmordstanker, er det viktig at du straks søker hjelp. F.eks ved å be om en hastetime hos fastlegen, eller ta kontakt med legevakt på kveldstid/helger. En kan også kontakte Mental Helse via deres hjelpetelefon eller chat 116 123 https://mentalhelseungdom.no/vare-lavterskeltilbud/chat/.

Det høres også ut som familien din/din mor trenger hjelp. Det er litt uklart for meg om du fortsatt bor hjemme, eller om du nå har flyttet ut. Det er viktig at du er trygg der du bor. Du/dere kan be om hjelp hos familievernkontoret, som kan tilby familiesamtaler, veiledning/råd til foreldre og også kan hjelpe foreldre som strever med å kontrollere sinnet sitt. Om det er slik at det er barn under 18 år som bor hjemme hos dere, kan dere også få hjelp av barnevernet. De hjelper familier som har det vanskelig, vanligvis gjennom f.eks samtaler, veiledning, støtte og hjelp.

Andre steder en kan ta kontakt er alarmtelefonen for barn og unge på 116 111, hvor en også kan kontakte de på e-post eller chat. Det er en gratis tjeneste for barn og unge som er utsatt for vold, overgrep og omsorgssvikt.

Jeg legger ved noen artikler som jeg håper du vil synes er nyttig!

Med vennlig hilsen psykologen