Lurer på hvordan ta livet sitt. Sliter med selvmordstanker og selvskading.

Hei

Så bra du skriver hit til oss her i ung.no!

Jeg kommer ikke til å svare deg på hvordan du kan ta livet ditt da det verken er etisk riktig av meg og siden jeg tenker at selvmord ikke er løsningen på det du sliter med i dag.

Du skal fortsette å leve fordi det du sliter med i dag er noe du kan få hjelp til å bedre slik at du får det bedre med deg selv på sikt! Det du sliter med angst, depresjon, selvskading og selvmordstanker kan du få hjelp med slik at du får det bedre med deg selv. Selv om du har snakket med noen før, og du ikke har opplevd at det har hjulpet deg, så betyr IKKE det at det ikke vil hjelpe deg å snakke med noen i dag. For jeg vet at det finnes hjelp du kan få slik at du får det bedre med deg selv og ikke lengre tenker på selvmord som en løsning.

Det er normalt å ha selvmordstanker hvis livet ditt er altfor tungt og vanskelig og du selv ikke klarer å se hvordan situasjonen kan endres til det bedre. Selvmord er en utvei å tenke på når alt i livet virker håpløst og umulig og du ikke klarer med det.

I en slik situasjon er det viktig å huske på at selvmordstanker, tanker om at du bare vil dø og at du ikke har lyst til å leve lenger, er på en måte tanker og ønsker om å slippe og måtte streve og slite med triste og tunge ting i livet ditt.

Når du får hjelp og støtte slik at du får det bedre og situasjonen endres til det bedre, kommer du til å klare å se at det finnes flere alternative veier ut av problemene du har. Da er det sannsynlig at du får lyst til å leve videre og selvmordstankene forsvinner. For uansett hvor fastlåst og håpløst alt ser ut, så er det helt sikkert mulig å få til en forandring til det bedre. Helt sikkert. Selv om det ikke føles sånn for deg akkurat nå.

Selvskading er ingen løsning på dine problemer. Det kan faktisk være med på å forsterke de vonde tankene og følelsene som kanskje "bor" i din depresjon. For selvskading er bare en midlertidig flukt fra disse tankene og følelsene. Ofte skader folk seg selv fordi tankene og følelsene deres faktisk er så vonde å kjenne på/bære at man anser selvskading som et "bedre" alternativ. Man får da i det minste en stund fri fra alt det vonde. Men ved å påføre kroppen sin smerte så objektifiserer eller legemliggjør man problemet når egentlig problemet er inni tankene og følelsene våre.

Det er ofte lettere å ty til selvskading fordi kroppen er noe man kan ta og kjenne på, noe som kan kjenne reell smerte gjennom, mens tanker og følelser derimot er hverken noe man ikke kan se eller ta på. Problemet med selvskading er imidlertid at de vonde tankene og følelsene ikke forsvinner for godt, men at de alltid kommer tilbake etter en stund med mindre man får jobbet med det som er vanskelig. Man unngår det bare for en stund! Bildet av strutsen, som gjemmer hodet i sanden og som tror at den ikke kan bli funnet, kan fungere som et godt eksempel på hvordan selvskadingen ofte fungerer.

Når det gjelder tips for hvordan du kan bryte denne onde sirkelen, hvor du ender opp med selvskading som den eneste reaksjonsmåten, så tenker jeg at det først og fremst er viktig å presisere at det å skade seg selv er en bevisst og aktiv handling. Det er DU SELV som påfører deg disse skadene og det er derfor du selv som må begynne å jobbe med å finne andre måter å uttrykke dine problemer og vanskelige følelser på.

Selvskading er i seg selv sjeldent farlig rent fysisk, så lenge du holder sårene dine rene og påser at du ikke får infeksjoner. Det som er mer skadelig, er at mange av de som skader seg, fratar seg selv muligheten til å utvikle sitt følelsesmessige "jeg" på en tilstrekkelig og hensiktsmessig måte. Du må velge aktivt å la vær å skade deg, samtidig som du jobber med å lære deg selv å uttrykke deg på andre måter. For å bli frisk på sikt og for at du skal få det bedre med deg selv er det derfor viktig at du tar et valg om å legge bort kniven og selvskadingen og jobber med å uttrykke dine følelser, tanker og eventuelle problemer på en annen og mer hensiktsmessig måte.

Det du sliter med er for tungt til at du skal takle dette helt alene. Alle problemer vokser seg større og verre jo mer du holder dem for deg selv og grubler alene. Derfor anbefaler jeg at du finner noen du kan snakke med om det du sliter med. Jeg tror at du kommer til å føle det som en lettelse når du snakker ut om alt dette til en god samtalepartner og får riktig hjelp og støtte i forhold til problemene dine. Ikke gi opp selv om du blir skuffet over noen og ikke føler at de forstår deg i første omgang. Si klart og tydelig fra om at du er veldig fortvilet og trenger hjelp til å forandre situasjonen slik at du kan få det bedre.

Snakk med noen om det du sliter med. Snakk med helsesykepleier på skolen din eller ved nærmeste helsestasjon og med dine foreldre. Du kan også snakke med en lærer eller en annen voksen i din familie som f.eks. en tante eller en onkel. Det viktigste er ikke hvem du snakker med men at du snakker med noen slik at du kan få hjelp og på sikt få det bedre med deg selv.

Hvis du synes det er vanskelig å forklare hva du sliter med, kan du begynne med å vise det du har skrevet her til de voksne som du snakker med. Noen av disse voksne omkring deg kan helt sikkert hjelpe deg slik at du får det bedre.

For å bli forstått og få riktig hjelp er det nødvendig at du er helt ærlig og forteller alt om hva du tenker, føler og hvordan du har det til de som skal hjelpe deg. Mange som har det slik som deg synes det er vanskelig å snakke om problemene sine. Det er med dette som med andre ting; alt går bedre med litt trening. Jo mer du tar sjansen på å hoppe i det og snakke om det du sliter med, jo lettere blir det etterhvert. Vær tålmodig med både deg selv og hjelperen, så går samtalen greiere når dere øver dere på å snakke sammen.

Mens du venter på annen hjelp kan du ringe Røde kors-telefonen for barn og unge på tlf.nr. 800 33 321. Der kan du være anonym og snakke med en voksen person om alle slags problemer. Åpningstiden er mandag-fredag kl. 14-20.

Jeg legger ved noen artikler her til deg som jeg tror du vil ha god nytte av å kikke litt på. Husk at det er håp for at du skal få det bedre! Mange sliter psykisk en eller annen gang i løpet av livet men de fleste kommer seg styrket ut på sikt. Det gjelder deg også!

Jeg ønsker deg masse lykke til videre!

Med vennlig hilsen Spesialist i Psykisk Helse, ung.no