Det virker ikke som stemor liker meg, jeg føler på skyld og usikkerhet

Jente, 19

Foreldrene mine er skilt og jeg besøker pappa og stemor noen av helgene. Stemoren min er en stille og mildt kontrollerende person. Hver gang jeg kommer på besøk forsvinner hun stille ut av rommet og prater ikke til meg med mindre jeg sier noe til henne først. Jeg er redd hun ikke liker meg, så jeg prøver å være til hjelp i hjemmet når jeg er på besøk, som å støvsuge stua eller ta ut av oppvaskmaskinen. Problemet er at det virker som om at hun *ikke* vil at jeg skal gjøre det. Sist jeg tok ut av oppvasken sa hun at den måtte egentlig gå to runder, så jeg hjelp henne med å putte alt tilbake i maskinen. (Jeg tror hun løy). Hver gang hun nekter meg å gjøre noe eller forklarer at jeg ikke skulle ha gjort noe, så kjefter hun ikke. Hun bruker en tone som om det var et ufarlig uhell at jeg prøvde å hjelpe henne, men jeg føler på så mye skyld og usikkerhet. Jeg vil være til hjelp for å få henne til å like meg, for det virker som om hun misliker meg. Hva kan jeg gjøre?

Hei!

Jeg kan forstå at du blir usikker på stemoren din. Hun virker ikke særlig lett å samarbeide med! Jeg kan også forstå ditt ønske om å få en bedre relasjon til henne, jeg kan tenke meg det dypest sett handler om at du ønsker å høre til hos pappaen din og å føle deg verdifull og sett når du er hos han. Det skulle jeg virkelig ønske for deg at du fikk føle<3

Det høres ut som om du bruker mye energi på å prøve å finne en plass hos pappa og stemor. Og at du gjør mange ting for å komme dem i møte og for å være til hjelp. Det er fint gjort av deg, samtidig som det må være slitsomt å hele tiden gå og lure på hva stemor synes, og å føle på både skyld og usikkerhet når hun ikke reagerer på en OK måte.

Så hva kan du gjøre?

Jeg tenker det beste du kan gjøre nå er å ta en prat med pappa. Det er han som er din hovedomsorgsperson. Pappa har et ansvar for å lage det trygt og godt for deg når du er hos han, så da er det hans ansvar å snakke med stemoren din om hvordan han vil at barna hans skal bli tatt i mot og si at man må faktisk klare å prate med hverandre. Han kan ikke styre personligheten til stemoren din så klart, hun har lov å være introvert eller en stille person, men han kan bidra til å skape en atmosfære der du kjenner deg inkludert.

Tror du at du kan klare å snakke med pappa? Det viktige i en slik samtale blir aller mest å si hva du trenger for å føle deg tryggere og mer avslappet når du er hos han.

Du trenger ikke si masse negativt om stemoren din i en slik samtale. Du kan si at du synes stemningen er vanskelig og at du ofte ikke forstår hva hun mener eller vil, og at du da lett begynner å gjøre masse ting for å bli likt, noe som er slitsomt for deg. Du kan si at du hadde satt pris på om stemor snakket mer til deg av seg selv og at det er vondt å gå rundt å være usikker på om hun liker deg.

Disse tingene kan du forvente at pappa tar opp med stemor på en ansvarlig måte. Det kan jo hende at stemor ikke helt forstår hvordan oppførselen hennes påvirker deg og at ved å få vite det så kan hun gjøre noen endringer?

Videre, synes jeg du skal slutte å gjøre masse arbeidsoppgaver for å prøve å bli likt. Det virker å ende i mye skuffelse. Du kan si til pappa og stemor at du gjerne vil bidra når du er på besøk men det er fint å få beskjed om hva de konkret trenger hjelp til. Og så la det være litt opp til de voksne å gi deg oppgaver. Så fremover, se altså om du kan lene deg tilbake litt mer og bare stole på at du er en god person som har verdi og som andre kan like, uavhengig av hva du gjør.

Jeg håper virkelig stemoren din endrer måte å være på dersom pappa får tatt en prat med henne. Gjør hun ikke det, så ville jeg vurdert å være mindre på besøk der, hvis jeg var deg.

Da kan du heller avtale å møte pappa utenom hjemmet hans, så kan dere være sammen bare dere to og gjøre ting dere begge liker. Det er helt lov og fint, dersom det blir for vanskelig med steforeldre.

Les også mange gode tips til det å håndtere foreldres nye partnere, i denne teksten.

Jeg håper dette ga noen svar som var til nytte for deg. Lykke til.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no

Besvart: 5.7.2026