Lillebroren min har blitt utsatt for overgrep, jeg tenker mye på det

Hei,

Så fælt at lillebroren din er blitt utsatt for dette. Jeg skjønner at du tenker en del på det og også har en del spørsmål rundt det. Det er likevel veldig bra at dere som familie vet om det, og at det er meldt til politiet. Da kan dere være der for lillebroren din, gi han den hjelpen han trenger, og samtidig også snakke sammen om dette vanskelige. Det er bra.

Det er som sagt ikke så rart at du tenker en del på dette. Kanskje er det også sånn at det vil være en periode nå der du har en del tanker og følelser knytta til det som har skjedd og hva det kan bety, det er egentlig ikke noe galt i det.

Mest sannsynlig vil tankene dine roe seg litt ned, du må kanskje tenke noe flere ganger før du vet helt hva du skal føle og synes om det, og så vil også tankene og følelsene dine endre seg etter hvert. Det er ikke nødvendigvis sånn at du trenger å gjøre noe med tankene dine, eller at det er noe du burde dytte vekk.

Samtidig kan jeg forstå at det kan bli slitsomt for deg å tenke mye på dette, og kanskje ha de samme tankene igjen og igjen. Hvor mye dette kommer til å prege broren din er ikke lett å vite, det må dere kanskje finne ut av litt og litt.

Det jeg synes du burde gjøre er å snakke med foreldrene dine og familien din om hva som har skjedd og hva du tenker. Kanskje er det noe du lurer på som de faktisk kan gi deg svaret på, for eksempel. Eller noe de kan trøste og støtte deg på.

Noen ganger kan det likevel bli vanskelig å snakke sammen i familier der det skjer noe vanskelig. Hvis det er sånn for deg, eller du er redd for å starte å snakke med de nær deg, så kan du også snakke med Helsesykepleier eller noen på Helsestasjon for ungdom. Der jobber det helsepersonell som har taushetsplikt, altså kan du snakke om det som er vanskelig uten at det blir delt videre.

Du kan også ta kontakt med familievernkontoret. De kan hjelpe familier som opplever en krise, for eksempel. Du kan i tillegg alltid ringe hjelpetelefoner for å få hjelp og støtte, for eksempel hvis tankene blir veldig vanskelig.

Hvis du trenger tips til hvordan du selv kan håndtere dette så kan det for eksempel være en god ide å skrive, litt som du skriver til oss, hva du tenker og føler. Du kan ha en dagbok og skrive ned hva som plager deg og hva du lurer på. Det kan noen ganger være lurt for å få sortert hva vi faktisk tenker og føler.

En del ganger går vi rundt med en ubehagelig følelse uten at vi helt vet hvorfor eller hva vi tenker. Når du snakker med noen eller du skriver så må du formulere det du kjenner eller tenker i en setning, og da kan det noen ganger bli klarere for oss.

Går du rundt og lurer på hva slags side broren din har vært på og hvordan det egentlig har foregått? Er du bekymret for hva som kan skje med han i fremtiden eller hvordan han har det? Kan du spørre han hvordan han føler seg, eller er du redd for det? Er det noe du er redd for å spørre om eller synes er ekkelt at du tenker?

Husk at tanker og følelser kommer og går, og det er ikke noe farlig å tenke eller føle noe som helst. Noen ganger blir vi redde for våre egne tanker og følelser, eller vi skammer oss over dem eller liknende. Det er vanlig å kunne kjenne på det, samtidig som du ikke trenger å ha dårlig samvittighet hvis du har det.

Uansett hvordan du føler det eller hva du tenker kan det være fint å få sortert det, enten ved å skrive eller snakke med noen, og så ta det opp med noen rundt deg så du slipper sitte alene med det.

Du kan også sette av tid til å tenke på det som har skjedd og det du synes er vanskelig med det, og så forsøke gjøre andre ting og tenke på andre ting resten av tiden. Som å trene hjernen til å av og til tenke på det som er vanskelig, men også av og til ta pauser.

Jeg vil likevel si at hovedregelen er at det ikke er så rart å tenke litt ekstra på dette nå, spesielt rett etter du har funnet det ut.

Jeg legger ved noen artikler her og håper noe av dette er nyttig for deg.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no