Jeg har mistet motivasjon og håp, det er ingenting og glede seg til...
Jente, 13
Hei jeg bare lurte på hva jeg burde gjøre!? Jeg har følt dette ganske lenge Jeg føler at livet har mistet motivasjon og håp, det er liksom ingenting og glede seg til. Etter en lang tomm dag med vont i hodet på skolen, så kommer jeg hjem og bare sitter og venter eller ser på mobile helt til det er middag, jeg orker nesten ikke å spise lengre og noen dager spiser jeg ikke. Og etter middag sitter jeg vanligvis og griner alene på romet mitt. Så legger jeg meg. Dette skjer vær dag om og om igjen :( Og jeg greier bare ikke å si i fra til noen om dette jeg tørr eller gidder ikke. Tror ikke mamma hadde bryd seg heller, hun hadde sikkert bare sagt ikke vær utskjent eller noe Men rett etter jeg har grene tørker jeg bare tårene vekk og smiler og later som ingeting men inni meg dør jeg av tomm het og sinne. Og det som er værst er når jeg vokner og føler at jeg gleder meg til noe og så kommer jeg på at det er ingenting å glede seg til :( Er dette helt normalt eller hva burde jeg gjøre?
Svar
Hei, og takk for at du skriver til ung.no!
Jeg forstår du har det skikkelig vanskelig nå. Det er ikke alltid så lett å sette sammen og forstå følelser. For noen kan det nesten oppleves skremmende å ikke føle på noe glede.
Dette er ikke noe burde bære på alene. Når en blir helt tappet for energi og ting begynner å føles meningsløst er det viktig å få hjelp av noen til å sortere tanker og følelser.
Det du beskriver kan minne om depressive symptomer. Depresjon stjeler energi, håp, og motivasjon og gjør det vanskelig å få gjort det en trenger å gjøre for å føle seg bedre. Heldigvis vet vi at det er god hjelp å få!
Hovedrådet mitt er at du snakker med noen om hvordan du har det. Det kan være moren din, helsesykepleieren på skolen, fastlegen din eller noen andre du er trygg på. Det er mange som har god kompetanse til å hjelpe deg, og en trenger ekstra støtte, omsorg og kjærlighet når en har det vanskelig. Du vil bli tatt på alvor når du forteller hvordan du har det. Dette handler ikke om å være bortskjemt. Mange unge føler på liknede følelser i puberteten, og det kan handle om hormonene som raser i kroppen, og den store endringen som skjer med både kropp og hjerne.
Det er mange som synes det kan være vanskelig å snakke eller åpne seg opp for noen. Noen synes det kan hjelpe å skrive ned vonde tanker og følelser, og vise de til noen for at de skal forstå bedre det du strever med. Kanskje du kan vise frem det du har skrevet til oss her? Enten til moren din eller til helsesykepleier?
Husk at du ikke er alene! Det er mange som strever psykisk i perioder i livet og som kommer seg styrket ut av det. Det er derfor viktig at du søker om hjelp og jobber med å sette ord på det som er vanskelig.
Jeg har lagt ved noen artikler og hjelpesider du kan se på. Husk at du skal ikke sitte med dette alene. Jeg sender deg mange varme tanker. Ta godt vare på deg selv!
Vennlig hilsen helsesykepleier, ung.no
Besvart: 25.4.2024
Vi har valgt ut dette for deg
Fikk du svar på det du lurte på?
Spørsmål og svar som ligner
Still oss et spørsmål
Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.
Still et spørsmål

