Hvordan kan jeg slutte å skade meg selv?

Hei,

Jeg forstår så godt at du opplevde det som veldig vanskelig - at mammaen din tok opp selvskadingen din foran læreren din og en annen medelev. Jeg antar at hun handlet i affekt, da hun helt sikkert både ble overrasket og overveldet over å se det hun så. Når man handler i affekt så er det følelsene som styrer det vi sier og gjør og ofte kan vi angre i ettertid når vi har fått roet oss ned og samlet oss litt.

Jeg er helt sikker på at moren din ikke hadde en intensjon om å gjøre situasjonen verre for deg, men at hun rett og slett ble så paff at fornuft og rasjonalitet forsvant et lite øyeblikk.

Jeg ser du skriver at du ikke ønsker å snakke med henne. Samtidig tenker jeg det er så viktig. Både for at hun skal forstå deg og hva du trenger og at dere kan legge en plan for hvordan hun kan hjelpe deg fremover. Dersom det er vanskelig å snakke ansikt til ansikt kan du kanskje skrive ned det du ønsker å si i et brev, mail eller sms? Det kan også være lurt å ta kontakt med helsesykepleier på skolen din. Der kan du snakke alene, men også ha med mamma og/eller pappa på samtaler. Mamma og pappa kan også ha samtaler med helsesykepleier alene.

Selvskading er et utrykk for at man har det vanskelig. Selvskading oppleves ofte som en effektiv måte å få det bedre på akkurat der og da, men selvskading er svært problematisk over tid.Det er så viktig at du forsøker å finne andre, mer hensiktsmessige måter å håndtere vanskelige og overveldende følelser på. Først og fremst tenker jeg at det blir viktig for deg å bli bevisst hvilke situasjoner og følelser som trigger selvskadingen din. Når du kjenner trangen til å selvskade kan du forsøke å bytte ut selvskadingen med en annen aktivitet. Feks. trening, høre på musikk, tegne, ringe en god venn. Prøv å finn aktiviteter som kan fungere for deg.

Jeg legger ved noen artikler som jeg tror vil være gode for deg.

Jeg sender deg mange gode tanker <3 Ta godt vare på deg selv.

Hilsen psykolog