Jeg er sliten for jeg tenker så mye på ting som gir meg skyldfølelse.

Jente, 16

Hei. Jeg har alltid slitt med overtenking men i det siste har det blitt utholdelig. Jeg avtalte med en venn at vi skulle drikke ilag med 2 andre hos meg. Så fikk jeg et stort sammenbrudd som var helt uforventet og jeg avlyste selv om jeg allerede hadde sendt vennen pengene for drikken. De som skulle gi vennen drikken lurte vennen min og det ble ikke noe av, så jeg mistet nesten 500kr. Jeg måtte lyve til foreldrene mine om hvorfor jeg hadde sendt denne vennen penger, og jeg føler meg ekstremt skyldig. Dette har også fått meg til å få angst om hendelser for noen måneder siden hvor jeg har drukket og løyet om det til foreldrene mine. Jeg føler meg så dårlig og jeg klarer ikke å spise, sove eller å føle meg ok lengre. Dette har vart i 2/3 uker nå og jeg klarer ikke å gå videre. Jeg tenker på de hendelsene hver dag og jeg føler meg helt forferdelig hver dag når jeg våkner opp. Jeg kan ikke fortelle foreldrene mine dette fordi det ikke bare er min hemmelighet. hva kan jeg gjøre?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei.

Jeg forstår at du har det vanskelig om du overmannes av alle disse slitsomme og vonde bekymringene som du forteller om her. Og skyldfølelse og dårlig samvittighet kan virkelig tappe en for krefter og sette i gang negative tanker som kan være både vonde og urettferdige. Og om du ikke kan snakke med de hjemme om dette, forstår jeg at det blir ekstra vanskelig.

Jeg synes du først og fremst skal snakke med noen utenom familien om de tankene som gjør det hele så vanskelig for deg. Når en har det så kaotisk i holdet og er så sliten som du er nå, er det godt å snakke med noen som kan sortere litt i tankene. Da kan helsesykepleier på skolen eller på helsestasjon for ungdom være en du kan snakke med. Sammen kan dere finne ut hva du og andre kan gjøre for at du skal få det bedre.

I tillegg er det viktig at du forsøker å ta litt kontroll på tankekaoset som nå foregår i hodet. Fortell deg selv at det du holder på med nå ikke er nyttig for deg og ikke gir deg noen svar eller løsning. Avled deg selv ved å være litt aktiv og kom deg ut en tur. Vær med venner og gjør hyggelige ting sammen.

Og vær din egen beste venn. Gi deg selv trøst i stede for kritikk og ta gode velg for deg selv ved å be om hjelp. Og vær litt mer omsorgsfull og tilgivende med deg selv. Alle kan tabbe seg ut, gjøre feil eller ta dårlige valg. Det kommer du nok til å gjøre flere ganger i livet og det har også dine foreldre gjort. Så ikke la dette bli større enn det trenger å bli.

For hva som er det verste som kan skje om du snakker med dine foreldre om det som har skjedd og hva som plager deg? De fleste foreldre ønsker å hjelpe sine barn når livet floker seg litt til. Dessuten har alle voksne vært unge en gang og vet at en kan tabbe seg ut og gjøre valg som ikke er så lure. Det kan hende at de blir litt sinte først, men det tåler du og det går over. Dessuten vil det føles utrolig deilig å få lettet samvittigheten og be om unnskyldning. Så ta mot til deg og ta den vanskelige samtalen, det går nok bedre enn du frykter

Jeg håper dette var til hjelp for deg og ønsker deg alt godt.

Vennlig hilsen helsesykepleier, Ung.no

Besvart: 15.11.2021