Jeg vil helst være jente....

Hei kjære deg!

Så fint at du kan skrive til oss og fortelle til oss hvordan du har det. Jeg forstår at du identifiserer deg som jente og at dette er en svært tung og vanskelig prosess for deg.

Det å finne ut av hvem man er kan være en krevende prosess. Det kan også kjennes ensomt ut og mange kan føle seg alene med tanker og følelser. Dersom man går med alt for seg selv så kan tanker ofte vokse og det blir vanskelig å finne løsninger på det som er vanskelig eller man kan streve med å tenke annerledes. Det å få selvmordstanker er ikke uvanlig og vi vet at selvmordstanker ofte betyr at man vil at det som er vondt og vanskelig skal forsvinne mer enn at man faktisk vil dø. Kan det være slik for deg tror du? At de tankene du har er store og bære på helt alene?

Vi vet at det å snakke med noen er til stor hjelp. Det å få sortert i tankene sammen med noen kan gjøre at du vil få det bedre. Du sier du har forsøkt og at du følte det ikke hjalp deg. Det er selvsagt trist at du opplevde det slik men jeg vil anbefale deg å ikke gi opp og å forsøke igjen. Noen ganger kan det gjøre at vi får en annen og bedre opplevelse.

Kan du snakke med foreldrene dine om det du sier til oss?

Jeg vil anbefale deg å be om samtale hos helsesykepleier på skolen eller på helsestasjon for ungdom. Der kan du si det du sier til oss. Det finnes også muligheter for å chatte med noen på nett og jeg anbefaler deg å lese de artiklene jeg legger ved til deg.

Jeg heier på deg og at du får snakket med noen om det du står i nå og at dette blir en så bra som mulig prosess for deg og den du vil være. Du trenger ikke dø og du trenger ikke gå med alt helt alene!

God klem til deg!

Hilsen psykiatrisk sykepleier