Vi har lange perioder hvor vi krangler. Jeg vil ikke slå opp...

Hei! Så fint at du skriver inn til oss, hvordan du har det. Jeg kan forstå at du syns at det er utfordrende.

Fint at han prøver å lene seg mot deg, og vise tillit til deg og at han søker din støtte og hjelp. Men... la meg rette på en ting før vi går videre:

Det er ikke du som skal hjelpe han, han skal hjelpe seg selv eller han skal få hjelp av en fagperson til å hjelpe seg selv. Forstår du forskjellen her?

Men du kan være med på å hjelpe han med å få det bedre, ved å fortelle om artiklene jeg har lagt ved, hjelpetjenesten og kanskje vise svaret mitt til han. (Da kan du også si at det er jeg som sa det, og at det ikke er du som sier det).

Fordi... det er noen ting man kan forvente seg av seg selv og den andre i et forhold, og det tenker jeg også gjelder her.

Uansett hvor mange gode minner dere har skapt sammen, og fine stunder dere har delt.

Så er det også sånn at de gode minnene eller gode stundene kanskje veier opp for noe, at man holder ut litt eller håper eller ønsker, og det forstår jeg godt. Det er menneskelig.

Men det er et skille mellom å ha det utfordrende, og det å bli dårlig behandlet. Og jeg er litt usikker her...

Her tenker jeg at det kan være greit å dobbeltsjekke med artikkelen under, og kanskje skrive litt med unge relasjoner.

For da kan du også få litt hjelp til å sortere for deg selv og relasjonen din, og også vite litt mer hvor du kan sette grenser.

Når det gjelder teknikker til hvordan dere kan krangle bedre, så har jeg svart på dette tidligere - og tenker at disse tipsene kanskje kan være gode for dere også.

Jeg tenker også at det å snakke med noen hadde vært godt for deg, slik at du ikke er alene om det. Her tenker jeg en klok venn eller helsestasjon for ungdom/helsesykepleier på skolen.

Så... til neste krangel: hvis det skjer igjen, at han begynner å si stygge ting han egentlig ikke mener, så si til han: rolig, men bestemt: jeg kan ikke snakke om dette nå.

Jeg vil ikke bli behandlet på denne måten, og jeg må sette en grense for meg selv. Men jeg vil gjerne snakke med deg om det når du/vi har roet oss ned - på en god måte. Hvis det er vanskelig for deg, så kan du skrive det til meg, så kan jeg lese det senere. Hvis han blir mer ubehagelig så si; at nå velger jeg å gå/gå en tur/fjerne meg fra situasjonen, så kan vi snakkes senere.

På den måten så setter du en grense, og holder på den, samtidig som du viser at du vil lytte til han og høre hvordan han har det.

Jeg vet at det ikke er så lett alltid, men prøv å tenk: hvordan tar jeg vare på meg selv nå i relasjonen. Når du har det som et utgangspunkt, så hjelper du deg selv bedre.

Ta vare på deg selv, og sender deg en varm klem <3

Med vennlig hilsen rådgiver innen atferdsvitenskap og familieterapeut, ung.no.