Hvorfor hjelper selvskading?

Hei du!

Så fint at du tar kontakt. Og du skriver ikke noe feil - du skriver det som er relevant for deg og det er fint. Jeg skal prøve å svare deg så godt jeg kan.

Du stiller gode spørsmål og det er nok ikke to streker under svarene. Selvskading kan ha litt forskjellig funksjon fra person til person men likevel er det nok noen fellestrekk som går igjen. Selvskading handler ofte om å forsøke å regulere/endre/håndtere følelsene sine. Dette høres også ut som det kan gi mening for deg siden du også forteller at snus har noe av den samme effekten - dette regulerer også følelsene og fraværet av det kan gi trang til noe annet.

Det er også vanlig at personer som selvskader oppgir at det handler om at de ønsker å enten dempe følelsene sine ("flytte" den psykiske smerten slik som du beskriver) eller å faktisk gjøre det motsatte og nettopp få kontakt med følelser fordi de ellers kjenner seg nummen/avflatet.

Det er også noen som bruker selvskading som en form for "straff" - en måte å behandle seg dårlig på når man sliter psykisk og dette har utviklet seg til en vond og vanskelig og destruktiv sirkel.

Kanskje kjenner du deg igjen i noe eller mye av det som jeg beskriver over. Samtidig så er det bare du som er akkurat deg og vanskene dine, bakgrunnen din og situasjonen din er like sammensatt og unik som alle andre sin. Det er derfor ikke noe "fasit" her.

Det som i alle fall er viktig å merke seg er at selv om man kan oppleve at selvskading "hjelper" på kort sikt så vil det ikke ordne vanskene på lang sikt. Det er i beste fall bare en midlertidig lettelse/løsning. Det er dermed viktig å ta tak i de underliggende følelsene/vanskene/problemene for å så kunne finne andre måter å håndtere dem på.

Det høres lurt ut at du snakker med foreldrene dine på nytt om BUP dersom dette fortsatt er det du ønsker. Der kan du få hjelp til å håndtere selvskading og underliggende vansker. Det kan hende at foreldrene dine ikke har gått videre med dette ettersom de ikke vet hvor langt nede du er (som du sier selv) og dermed kanskje håper at noe av dette har gått over av seg selv. Det er derfor lurt at du tar det opp igjen og sier at det må bli noe av nå. Dersom dette mot formodning ikke skulle ordne seg kan du også selv ta kontakt med hjelp f.eks hos helsesykepleier på skolen eller Helsestasjon for ungdom - ingen av disse stedene trenger du henvisning og du trenger ikke å ha med foreldre.

Ønsker deg alt godt.

Med vennlig hilsen psykologen