Jeg føler at livet er uvirkelig, jeg blir borte. Hvorfor skjer dette?

Hei.

Så fint at du skriver til ung.no.

Det er ikke så godt å si hvorfor du har denne uvirkelige følelsen. Siden det har vært i 3-4 måneder, så hadde du det altså på skolen, for der er det jo mange folk. Var det noen som merket at du ble borte? Kommenterte vennene dine på det? Sa lærerne noe? Ble det tatt opp med foreldrne dine?

Eller er det bare du som merker det?

Det er ikke sikkert at du trenger å legge så mye vekt på hvorfor det skjer, det er ikke sikkert at noen kan svare deg på det heller. Skjer det hele tiden? så snart du er sammen med folk? Hvor mange må være tilstede for at du skal få denne følelsen av uvirkelighet, som at det ikke er livet ditt?

Jeg synes du skal snakke med noen om det. Først bør du snakke med foreldrene dine og forklare dem hvordan du har det. Etter hvert, som skolen begynner igjen, så kan du snakke med helsesykepleier på skolen din.

Det hjelper å snakke om det som opptar tanker og følelser og som gjør livet vanskelig.

Jeg ønsker deg alt godt.

Lykke til!

Med vennlig hilsen helsesykepleier