Jeg føler meg utenfor og ikke som meg selv lengere. Hva skal jeg gjøre?

Hei.

Så bra du ikke har like store vansker med å snakke med folk som du hadde før du fikk diagnosen. Det betyr jo at du er bevisst utfordringene du hadde og har dine strategier for å klare å prate med folk. Det er positivt og noe du kan være stolt av. Når det gjelder det å føle seg utenfor så kan det være flere årsaker til det. Det at du som andre rundt deg på skolen er i puberteten er også en faktisk forklaring. For i puberteten blir vi mer selvstendige, reflekterte, forsiktige, empatiske og får et mer komplisert forhold til andre mennesker. Hjernen er i utvikling og modning.Det kan være årsak til at du (og andre ungdom i puberteten) føler seg utenfor uten at man nødvendigvis er det. Man kan til og med ha venner, men allikevel føle seg utenfor og ensom til tider. Det er en følelse og den trenger ikke alltid å stemme selv om man skal ta følelser på alvor for de er også som et kompass for hvordan vi har det. Så som du leser trenger det ikke ha sammenheng med autismediagnosen din for bare det å være i puberteten er utfordrende i seg selv på noen måter. Samtidig er det kanskje sider ved deg og det at du har autismediagnosen som kan gjøre ting mer slitsomt for deg. Har du lagt merke til noe mønster for når du kjenner på slitenhet/ at du føler deg utenfor? Når er det og er det noe du kan være oppmerksom på i forkant så du kan forhindre å bli så sliten? Har du snakket med noen om hvordan du har det? Noen ganger hjelper det å snakke med noen og fortelle helt ærlig hvordan man har det og hva man føler. Du kan for eksempel snakke med en venn, en voksen du har tillitt til, de hjemme, noen voksne på skolen som læreren din, sosiallærer eller helsesykepleier. Jeg legger ved noen artikler som jeg anbefaler deg å lese. I tillegg legger jeg ved to apper som kan være hjelpsomme. Jeg har troen på at du får det bedre om du prater med noen. Ønsker deg alt godt og lykke til.

Med vennlig hilsen helsesykepleier, ung.no