Jeg sliter etter at mamma fikk kreft, vansker med søvn og konsentrasjon

Hei.

Det at moren din ble så syk og du ble redd for å miste henne, har nok satt en støkk i deg. Det er ikke så rart. Noen ganger strever vi litt i etterkant med å legge fra oss sånne skumle ting.

Da er det også litt typisk at frykten kommer tilbake når vi skal sove og på natta, og at det kan være vanskelig å konsentrere seg når du egentlig trenger det.

Jeg tenker det er lurt at du snakker med noen om denne frykten. Følelser er informasjon til oss, og det er meningen at vi skal føle de tingene vi føler.

Når noe blir veldig ubehagelig har vi ofte lyst til å at det skal gå bort, og så bruker vi mye tid på å jobbe for å holde følelsene borte i stede for å la de være der og kjenne dem ferdig.

Det blir litt som å holde skulderen til en dør med kaos for å holde det unna: Vi bruker veldig mye krefter på å holde det borte, samtidig som vi kanskje fort går oss vill i skumle tanker som kommer fordi vi har de følelsene vi har, og så blir vi helt utslitt av det.

Det kan da bli sånn at det som egentlig er sunn og vanlig frykt, utvikler seg til en angst som kommer i flere situasjoner. Du går med en konstant uro som du egentlig ikke løser eller forholder deg til, men mer forsøker kvitte deg med, og så blir det en mer konstant opplevelse av uro, ubehag, vansker med å konsentrere seg, og kanskje panikkanfall.

Du kan snakke med moren din om dette, eller helsesykepleier som du nevner du skal snakke med. Du kan også snakke med kreftforeningen, som kanskje har noen tilbud til pårørende og barn av kreftrammede.

Som sagt er det helt naturlig at du kan kjenne på denne frykten, og du er ikke alene om å streve med frykt og vansker etter sykdom. Men da kan det være nyttig å få jobbet med hva det egentlig handler om, så du også kan plassere det som har skjedd i fortiden og finne ut hvordan du kan leve godt fremover.

Vi kan ikke vite alt som kan skje, og vi har ikke fullstendig kontroll på livet. Det er sannheten, og det er det du har fått kjenne litt på nå. Det alvorlig sykdom gjør er at det rokker ved vår trygghetsfølelse. Plutselig kastes vi ut i livet og forstår at vi ikke nødvendigvis har så mye vi skulle ha sagt om hva som kan eller burde skje.

Det er veldig skummelt, og vi mennesker liker det dårlig. Så må vi likevel fortsette leve med at det er sånn, og uten å styres for mye av frykten som kan komme med det.

Det er det lurt å få hjelp, støtte og trøst av andre når du jobber med det. På den måten kan du kjenne deg litt tryggere, og litt mindre alene. For dette er vanskelig for oss alle sammen.

Når det kommer til at du strever på natta så kan du også jobbe med å få det bedre for deg selv.

Det er naturlig at det kommer ubehagelige tanker og følelser på natta fordi du da er mye mindre distrahert av andre ting som skjer i løpet av en dag. Du er også ofte sliten etter en dag med hendelser, og da er forsvaret ditt mot skrekk og sorg mye lavere.

I tillegg er det mørkt, du skal skifte bevissthetstilstand - som ofte er litt skummelt - og du er alene med deg selv, dine tanker, og dine følelser.

Alt dette kan det være nyttig at du minner deg litt på, og forsøker se litt utenfra, når tankene og følelsene begynner overvelde deg på natta.

Det du tenker og føler er ikke nødvendigvis sant, selv om du tenker og føler dem. Det å bli redd eller få en skummel tanke betyr ikke at det du føler og tenker har større sannsynlighet for å skje, for eksempel.

Minn deg selv på at dette bare er tanker og følelser, og de kommer og går. Det kan være nyttig å skru på lyset, reise seg fra senga, og gå et annet sted og skrive ned det du tenker og føler, før du forsøker sove igjen.

Det som fort kan skje er at hjernen din skaper sammenhenger mellom senga, det å skulle sove, og ubehagelige tanker og følelser. Denne koblingen har du lyst til å bryte.

Derfor, i stede for å bli liggende i senga og gruble, er det lurt at du flytter deg til et annet sted og forsøker legge det du føler og tenker litt fra deg.

I sammenheng med det kan det være smart å jobbe for å sette av en bekymringstid. En ting hjernen vår er ganske dårlig på er å bare slutte med en tanke når vi vil det. Det den er bedre på, derimot, er utsettelse.

Sett opp en tid, for eksempel på ettermiddagen når du ikke har skole, men i god tid før du skal sove, hvor du kan bekymre deg så mye du vil.

Sett på en alarm, og i for eksempel 10 eller 20 minutter kan du tenke på alt det du er redd for, gruer deg til, er bekymret for. Men når alarmen ringer er du ferdig. Da må bekymringer vente til neste dag.

Når du da skal sove, og følelser og tanker kommer, reis deg fra senga, minn deg selv på at dette er typisk at skjer, og at du kan tenke mer på disse bekymringene i morgen i bekymringstiden din. Men nå er det sovetid, og nå trenger du ikke tenke på dette.

Dette kan du også jobbe med på skolen. Når du merker at du begynner å bli overveldet der, minn deg selv på at du har bekymringstid for slike tanker, og du trenger ikke bruke tid på dem på skolen.

Jeg sier ikke at dette komme til å være lett, og det kommer ikke alltid til å fungere. Noen ganger sklir du tilbake i gamle vaner, og noen ganger tar tanker og følelser litt overhånd. Men dette er noe du kan øve deg på, og prøve deg fram med.

Uansett hvordan det går, så er ikke tanker eller følelser farlige. Følelser er naturlige, vi skal alle ha alle sammen, og de gir oss informasjon om livene våre.

Moren din er viktig for deg, og du har ikke lyst til å miste henne. Tryggheten hennes ble truet, og dermed også din. Da er det klart du ble lei deg og redd, kanskje også sint og flere andre ting.

Tanker lages hele tiden, og de påvirkes av følelser. Så når du blir lei deg og redd kommer det oftere triste og skumle tanker. Det betyr ikke at verden blir farligere jo flere slike tanker du får. Det er det også lurt å minne seg selv på.

Jeg legger ved noen artikler og lenker til deg, og håper du både snakker pent til deg selv og snakker med de rundt deg om hvordan du har det og det som har skjedd.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no

Vi har valgt ut dette for deg

Hva er angst?

Har du tankekjør og grubler mye?

Hvordan takle sorg?

Trenger du noen å snakke med?