Vil studere, men får ikke støtte fra mamma. Må jeg gjøre som hun sier?

Hei!

Du trenger absolutt ikke gjøre som moren din sier. Du er over 18 år, du bestemmer helt selv over livet ditt. Du bestemmer hva du vil studere og det er du som kjenner kroppen og helsa di best. Hvis du tror du kan klare skole nå og du er motivert, så syns jeg du skal gi det en sjanse. Det verste som kan skje er jo bare at du ikke klarer det mer og må avslutte, utsette eller gjøre noe annet. Men da har du i alle fall forsøkt, og da vet du litt mer om formen din og hva du er kapabel til nå.

Du trenger fortsatt legeerklæring, skriver du. Det er lurt å ha det! En legeerklæring kan man gi til studiestedet og så vil man få hjelp med tilrettelegging. Jeg vil også anbefale deg å be om litt råd fra legen din (eller den som skal gi deg erklæringen) om hvordan du best kan klare å fullføre et studie. Det finnes mange måter å gjøre det på. Man kan gå deltid, man kan få ulike hjelpemidler, og man kan få ekstra pengestøtte. Det finnes altså tilrettelegging på mange måter om man har behov for det.

Du kan lese mer her om hvordan det funker med tilrettelegging eller permisjon, for de med ekstra helseutfordringer. Informasjonen er hentet fra Universitetet i Oslo, men de fleste studiesteder vil ha lignende ordninger.

Når det gjelder moren din og måten hun er mot deg på, så høres det jo ikke greit ut. Hun vil bestemme alt med deg, skriver du, hvis ikke blir det et helvete. Kanskje er hun bekymra for deg og helsa di, og så er det derfor hun blir så streng? Men det er uansett ikke OK at hun kontrollerer deg på denne måten, for det er bare du som kan bestemme hva du skal gjøre. Jeg tenker at det er viktig at du forteller henne at du blir lei deg når hun reagerer som hun gjør. Hun kan godt tenke og si at det du planlegger høres vanskelig ut, men hun trenger ikke å bli sint og kjeftete, synes jeg.

Kanskje vil moren din roe seg litt ned om du sier at du forstår at hun er bekymra for deg. Videre, kan du spørre om det er noe konkret hun er redd for ved deg, ettersom hun sier nei. Hør hva hun tenker er det verste som kan skje? Om det går galt så har du helt sikkert lært noe og fått mange erfaringer. Store deler av livet tar vi valg som vi senere finner ut var feil, og så prøver vi på nytt. Det er viktig å få lov til å gjøre seg disse erfaringene selv, uten at foreldre styrer oss for mye.

Du kan også spørre moren din om hun sto i noen lignende dilemmaer da hun var ung. Valgte hun noen ganger annerledes enn det foreldrene hennes rådet henne til? Ved at moren din tenker tilbake på sin egen ungdomstid så kanskje hun skjønner litt mer av hvordan det er å være deg nå.

Jeg håper dette ga deg noen ideer.. Jeg har i tillegg funnet frem til noen artikler som både handler om det å søke studier og som handler om det å ta en vanskelig prat med foreldre. Hvis du leser den finner du flere tips. Lykke til, jeg håper du får til det du vil, uansett hva du velger å gjøre.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no