Sliter med klaustrofobi.

Hei

Så bra du skriver hit til oss i ung.no!

Vi alle har angst eller frykt for noe, uten at det er snakk om en angstlidelse. Når angsten/frykten går utover vår livskvalitet og vi begrenser livet vårt pga. angsten kan vi snakke om at det kan være en angstlidelse.

Angst illustrerer den erfaring mange har gjort, nemlig at det ikke alltid er de ekte, virkelige problemene vi møter som gjør livet spesielt vanskelig for oss, men de tenkte. Katastrofetenking fører til at vi bruker mye energi og nattesøvn til å forberede oss på tenkte problemer som kanskje aldri kommer. Tenkte problemer kan vi, i motsetning til de ekte, slippe. Den angsten de utløser, er både utmattende og unyttig fordi den ikke kan brukes til aktiv problemløsning, problemene er jo foreløpig på et potensielt og tenkt plan og derfor prinsipielt uangripelige.

Klaustrofobi er veldig vanlig, så du er ikke alene om å føle det på denne måten. Det er en type angst som oppstår når du havner i situasjoner der du kan kjenne deg innestengt.

Mennesker med klaustrofobi unngår oftest det som gir angst, for eksempel trange rom slik som tunneler, heis, små toaletter osv. Dessverre gjør unngåelse til at angsten opprettholdes, så det beste er om du klarer å få såpass mye støtte og hjelp slik at du klarer å eksponere deg gradvis for det.

Mitt beste tips er at du prater med en voksen du stoler på om hvordan du har det når du er tuneller. Ofte vil foreldre gjerne hjelpe når ungdommen har det vanskelig, men for at de skal kunne gjøre det trenger de å vite hva som er vanskelig.

Forsøk å si noe til foreldrene dine om dette. Du kan for eksempel si "jeg liker ikke tuneller og tror kanskje jeg har klaustrofobi". Les litt i artikkelen under om hvordan man kan prate med foreldrene sine. Det beste er om dere sammen kan oppsøke hjelp, enten hos fastlege eller starte med å snakke med helsesykepleier på skolen om klaustrofobien din. Du kan også selv ta kontakt med helsesykepleier, enten på skolen din eller ved nærmeste helsestasjon for ungdom. Vis gjerne både dine foreldre og helsesykepleier det du har skrevet her til oss i ung.no.

Ikke gå alene med det du sliter med av angst og fobi. Snakk med helsesykpleier og dine foreldre, og vis de du snakker med det du har skrevet her til oss i ung.no.

Håper at mine tanker og råd er til hjelp for deg. Ønsker deg masse lykke til videre!

Med vennlig hilsen Spesialist i Psykisk Helse, ung.no