Hva kan jeg gjøre for å ikke bli så fort sint/sur/sjalu eller skifte humør?

Hei -

Så fint at du skriver til oss på ung.no.

Det du beskriver er helt riktig humørsvingninger og det er helt normalt. Og jeg forstår at det kan være veldig være frustrerende...

Du er 14 år og da er du i puberteten. Og med puberteten kommer det med mange følelser. Noen du har kjent på tidligere og noen helt "nye". Følelsene kan skifte raskt og det er ikke alltid du kanskje føler at du har kontroll over egne følelser og hvordan du reagerer på de. Alt kan være kjempebra i ett øyeblikk og helt pyton i neste. Akkurat som du beskriver at det er for deg.

Det er ikke alltid puberteten er grunnen til humørsvingninger, men alle hormoner som er i sving spesielt i puberteten har ofte en stor del i hvorfor man føler på humørsvingninger akkurat da.

Hormonene, og det at det er noen ganger er "nye" følelser, gjør at det kan være vanskelig å styre hvordan man viser følelsene utad til andre. Men også hvordan man skal takle det inni seg. Altså man klarer ikke å skjule at man blir fort sur, sint, lei seg eller sjalu.

Selv om det er vanskelig nå, vil dette roe seg etter hvert som tiden går og hormonene i kroppen roer seg ned.

Å bli sur, sint, lei seg eller sjalu er følelser som er helt normale. Greia er å lære seg å håndtere de...

Jeg tenker at du opplever å bli kvalm og noen ganger kaster opp er fordi du blir så frustrert at du ikke helt vet hva du skal gjøre av deg.

Har du prøvd å snakke med noen om dette og hvordan du opplever det? Noen ganger (veldig ofte, faktisk) så er det godt. Kan du snakke med noen hjemme? Kanskje helsesykepleier på skolen, en sosiallærer, kontaktlærer eller en annen lærer? Eller en venn eller venninne? Eller en annen person som du stoler på. Husk at alle voksne har vært i puberteten og gått gjennom den. Og kan kjenne seg igjen i det du beskriver.

Forklar hvordan du har det slik at de forstår om du reagerer på en sur måte. Så slipper du å oppleve misforståelser.

Dette kommer du gjennom og det vil gå helt fint! Jeg heier på deg :) Og kanskje det er en liten trøst at du er helt normal :)

Jeg har lagt ved noen artikler under svaret, ta gjerne en kikk på de.

Ønsker deg alt godt og håper det var svar på ditt spørsmål :)

Vennlig hilsen helsesykepleier i samarbeid med ung.no