Jeg lurer på om jeg har sosial angst og hvordan jeg kan finne det ut

Hei,

Så bra du skriver til oss når du lurer på dette og er usikker på hvordan du skal gå frem videre.

Jeg vil foreslå at du snakker med helsesykepleier, fastlegen din, eller noen på helsestasjon for ungdom for å få hjelp til å undersøke dette nærmere. For å få en utredning trenger du å snakke med det vi kaller autorisert helsepersonell, altså de som jobber i helsevesenet som har lov til å bruke tester og spørreundersøkelser for å avgjøre om du har en diagnose eller ikke. Det kan for eksempel være en psykolog.

Typisk vil de da snakke med deg om det du opplever av symptomer og hvordan du fungerer i hverdagen. Kanskje vil de også bruke noen strukturerte spørreskjema, det betyr at de har en liste med spørsmål de stiller deg og så skriver de ned svarene dine og avgjør ut i fra det om du har såpass mye angst at vi kan kalle det et problem.

Angst er både en vanlig opplevelse alle mennesker har, og en diagnose. Sånn er det med mange diagnoser innen psykisk helse, at det er ting som er vanlig for alle å oppleve, men for noen blir det såpass mye symptomer og påvirker såpass store deler av hverdagen at det blir et problem å leve vanlig eller godt. Da kan vi snakke om at det er en diagnose.

Så er det mange grunner til at du kan oppleve sosial angst eller være redd i sosiale sammenhenger. Alt fra vanlig sjenanse og usikkerhet, til større ting som traumer eller det å ha opplevd andre mennesker som skumle eller farlige.

Psykologer og annet helsepersonell vil snakke en del med deg for å finne ut av akkurat hvordan dette er for deg, og hvordan de så kan hjelpe deg videre med å bli mindre usikker på andre mennesker og i sosiale sammenhenger.

Hvis du snakker med helsesykepleier så er det ikke sånn at hen kommer til å fortelle foreldrene dine at du har snakket med hen, nødvendigvis. Heller ikke helsestasjon for ungdom vil nødvendigvis fortelle foreldrene dine dette med det samme. Det kommer litt an på vanskene du har, og hvor alvorlige de er.

Samtidig høres det ut som det kunne være fint for deg å ha foreldrene dine sin støtte når det kommer til dette. Er det noen grunn til at du antar de vil tenke dette er tull? Pleier de ikke å ta problemene dine alvorlig? Eller er det mer at du er redd for at de ikke skal ta problemene dine alvorlig?

Uansett hva svaret på spørsmålene over er så vil du kunne snakke med helsesykepleier for å legge en plan for hvordan dere kan snakke med foreldrene dine om dette, hvis du ikke tror du kan snakke med foreldrene dine først.

Hvis du har lyst til å starte med å fortelle foreldrene dine hva du opplever, så er et annet forslag å vise dem det du har skrevet til oss, og eventuelt også svaret du har fått av meg, med håp om at de kan ta deg på alvor.

Her er det også viktig for meg å legge til at uansett om du har det vi kaller sosial angst eller ikke, så er det at du lurer på det nok til å ta på alvor i seg selv. Det sier noe om hvordan du har det i sosiale sammenhenger, og selv om det skulle være sånn at det ikke er en diagnose, så kan det hende det er såpass vanskelig for deg at du likevel trenger hjelp og støtte med det å være sammen med andre mennesker på gode måter. Hjelp med det skal du kunne få, av både foreldre og helsesykepleier, enten det er snakk om en diagnose eller ikke.

Jeg håper noe av dette svarte på spørsmålet ditt og ønsker deg lykke til videre.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no