Hvorfor er jeg annerledes enn andre ungdommer?

Hei

Så bra du skriver hit til oss her i ung.no!

Vi er alle forskjellige, og det er naturlig at ikke alle liker det som kanskje mange ungdommer av gjør av "vanlige ungdomsting" som å feste, være sent ute osv. At du ikke krangler med dine foreldre og liker både nyheter og å lære gjør deg ikke unormal. For det er også en del ungdommer som har det slik og som har slike interesser.

Noen er mer i opposisjon mot sine foreldre enn andre ungdommer. Og noen liker å feste og være med gutter. Mens andre liker bedre å lese, se nyheter og være med sine foreldre. Det er ingen fasit på hva som er normalt. Noen liker slike "vanlige ungdomsting" tidlig i denne tiden, mens andre får kanskje slike interesser litt senere i livet. Det kan være at det gjelder deg, men om du ikke får slike interesser senere så er det også helt ok. For vi er alle forskjellige og det er helt normalt og helt ok.

Dersom du har en voksende følelse som går på å stå utenfor fellesskapet og du føler deg ensom så er det ikke bra for du har behov for å føle deg inkludert og du har behov for å være sosial sammen med jevnaldrende. Det er viktig for din utvikling og for din psykiske helse. Det betyr ikke at du ikke kan fortsette å ha dine interesser og forsette å like læring og nyheter, men du bør også sørge for at du har kontakt med dine jevnaldrende venner.

Det å føle seg ensom er kanskje den vondeste følelsen som finnes. Vi mennesker er flokkdyr og har et grunnleggende behov for å være en del av et fellesskap. Ensomhet er en naturlig følelse, som vi alle føler på fra tid til annen. For noen er følelsen kortvarig og forbigående, mens andre kjenner oftere på ensomheten.

Hvis du føler deg annerledes så skjønner jeg godt at du leter etter en forklaring på dette. Å føle seg annerledes, rar eller ikke helt som alle andre er en veldig vanlig følelse mange mennesker har uten at det betyr de har en sykdom, et syndrom eller en lidelse. Spesielt i tenårene er dette en vanlig følelse da nesten alle i varierende grad er usikre på seg selv, sine tanker og sin oppførsel. Å reflektere over disse tingene og seg selv er en del av det å bli voksen.

Dersom du ikke har noen venner så bør du snakke med noen slik at du kan få hjelp til å få deg det. Du kan snakke med helsesykepleier på skolen din eller ved nærmeste helsestasjon for ungdom om både at du føler deg annerledes enn andre ungdommer og om hvordan du har det med venner. Vis gjerne helsesykepleier det du har skrevet her til oss i ung.no. Du kan også snakke med dine foreldre eller en lærer som du stoler på.

Det er ikke noe farlig å være redd for "å bli voksen". Vi er alle det iblant. Heldigvis så skjer den utviklingen ofte gradvis. Kanskje du er litt redd for at det går litt for fort? Eller så føler du at "barnet i deg" er ganske sterkt. - Og vet du det fortsetter det ofte å være, og det er helt fint.

Vi blir alle litt eldre, sakte men sikkert, uansett hvor gamle vi er. I blant så føler man ikke at man ikke henger helt med i alt som skjer, og sin egen kroppslige og mentale utvikling. - og man ønsker å bare være et lite barn igjen. Det er helt lov, til og med de eldre voksne føler det sånn iblant.

Håper at mine tanker og råd er til hjelp for deg. Legger ved noen artikler og linker her som du kan kikke litt på. Ønsker deg masse lykke til videre!

Med vennlig hilsen Spesialist i Psykisk Helse, ung.no