Venninnen min liker en jeg var forelsket i

Annet, 14

Hei i fjor begynte jeg å slite mye med mental helse (selvskading og selvmordstanker) jeg begynte å snakke med en person jeg var forelsket i om disse tingene å de viste meg mye sympati som jeg ikke hadde fått så mye av før. Vi snakket nesten hverdag i flere månder helt til jeg stoppet å sende meldinger i sommerferien. Jeg sleit veldig mentalt og det var ikke bare de jeg stoppet å snakke med. Vi begge likte hverandre men det ble ikke noe forhold. I høst fant jeg ut at en av venninene mine liker dem. Nå er jeg veldig usikker på hva jeg skal gjøre, for jeg savner den personen sikkelig, men nå kan jeg ikke gjøre noe med det. Vi har så vidt snakket og jeg tørr ikke å snakke med dem. Jeg vet ikke om jeg savner dem eller at jeg hadde noen jeg kunne snakke med som viste meg omsorg som ikke var et familemedlem.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei!

Så fint at du skriver inn til oss her i ung.no. Jeg forstår at du savner personen som du hadde mye kontakt med, var forelsket i og viste sympati for deg i en periode hvor du hadde det vanskelig! . I vanskelige stunder kan vi både trenge ekstra omsorg fra dem rundt oss, men også til tider ikke orke å ha mye kontakt og trang til å trekke seg unna andre, var det slik for deg, som gjorde at du mistet kontakten med denne personen?

Jeg tenker det kan være godt for deg å prøve å få snakket med både venninnen din og denne personen, eller var det slik at det var flere personer du ikke har kontakt med lenger? Kanskje klarer du å sette ord på at du savner dem og forklare hvorfor du trakk deg unna med at du hadde det ekstra tøft?

Vet venninnen din at du har vært forelsket i personen? Hvis ikke, og det er ubehagelig for deg at venninnen din har kontakt med personen, kanskje det kan være lurt å gi beskjed om det. Jeg er sikker på at venninnen din ikke ønsker at du skal være lei deg.

Jeg håper også at du har det bedre nå inni deg, og at du har fått hjelp med selvskading og selvmordstankene du hadde. Hvis du ikke får hjelp nå, eller hjelpen ikke har vært tilstrekkelig, slik at du fortsatt strever - vil jeg sterkt anbefale deg å snakke med en voksen om dette.

Det kan være til foreldre eller andre voksne i familien som du stoler på, helsesykepleier på skolen eller helsestasjon for ungdom. Du kan også snakke med fastlegen, som kan hjelpe deg med å finne hva slags/hvor du kan få hjelp. Noen steder de psykologtilbud eller annen oppfølging i kommunen. Fastlegen kan også henvise deg til BUP - Psykisk helsevern for barn og unge, de kan utrede og behandle psykiske lidelser hos barn og unge. Disse tilbudene er gratis. De kan f.eks gi oppfølging dersom en strever med angst- eller depresjon, som for noen kan gi tanker om selvmord eller selvskading. Dette fins det heldigvis god behandling for! Som regel gjennom samtaler alene og med foreldrene dine, og at foreldrene dine eller ev. andre voksne rundt deg får gode råd om hvordan de kan hjelpe deg i hverdagen. Enkelte kan også ha nytte av medisiner.

Ta gjerne kontakt dersom du har flere spørsmål. Ønsker deg masse lykke til videre!

Legger ved noen artikler jeg håper du vil ha nytte av. God påske!

Med vennlig hilsen psykologen

Besvart: 6.4.2023